Ted - För Kärlekens Skull
(Film I Väst/Nordisk Film/Nordsvensk Filmunderhallning/Skandinavkonsult/StellaNova Film/TV4)
Produksjonsår: 2018
Sjanger: Biografi/Drama/Musikk
Spilletid: 2 timer
Hovedroller: Adam Pålsson, Peter Viitanen
Ted (Adam Pålsson) er et stort tennistalent på juniornivå og sysler med musikk på kveldene sammen med sin storebror Kenneth (Peter Viitanen). Kenneth skriver tekstene og Ted komponerer musikken. En dag bestemmer han seg for å gå innom et plateselskap for å få spilt inn plate. Dette er plateselskapet til ABBA-manager Stikkan Anderson, og han liker det han hører. Han får platekontrakt og gir året etter ut sitt debutalbum, men Ted mener alt skal gjøres på sin egen måte. Det blir konsertturne og det svenske folket elsker musikken hans. Overalt hvor han er blir han stoppet av folk som vil ha autografen hans. Etterhvert blir det for mye for Ted, noe som resulterer i bruk av beroligende medikamenter. Han hører også stemmer i hodet som forteller hvor kjipt og dumt alt i livet er. Ted trekker seg mer og mer bort fra musikken og rampelyset, og etterhvert blir han med i en sekt. Etter flere år i utlandet kommer han tilbake til Sverige, men stemmene er der fortsatt. Jeg skal ikke si så mye mer om handlingen, selv om kanskje noen har lest og hørt mye om livet til Ted.
Jeg visste fra før at livet til Ted Gärdestad var tungt og vanskelig, men at det var så tungt å være Ted visste jeg ikke. Adam Pålsson som spiller hovedrollen som Ted er skremmende lik den ekte Ted. Så all honnør til de som har castet filmen. Pålsson synger også mange av Teds låter i filmen, og der er han også ganske lik, dog ikke akkurat like mye stemmemessig som utseendemessig. Flere kjente svensker, dog flere av dem mer kjent i Sverige enn i Norge, ble gestaltet. Til og med Finn Kalvik, i Kristoffer Veiersteds skikkelse, dukker opp.
Jeg ble veldig fascinert av historien til Ted og syntes filmen fortalte den godt. Til tider var jeg rørt og satt med klumpen i halsen. Selv om filmen varte i 2 timer ble den aldri for lang. Man fikk alltid medlidenhet overfor Teds problemer, noe som gjorde at jeg enkelte ganger nesten ville gråte.
Alt i alt var dette en meget bra film, og en av de beste biografiske filmene jeg har sett. Musikken, stemningen, rolleprestasjonene, historien, regien... ja alt var bra. Det eneste som trekker ned for min del er at kun en av Melodifestivaldeltagelsene hans var med/ble nevnt i filmen, noe som irriterer en Eurovision-fantast litt. Derfor får filmen fem av seks mulige stjerner.
Les også mitt innlegg om Ted fra 2017 i anledning 20 år siden hans død. Der finner du også en spilleliste med 27 av mine Gärdestad-favoritter.
---
Kommentarer