Da jeg var i tenårene var det en ting jeg syntes var mer ekkelt en noe annet. Det var å gå på platebutikker. Ikke fordi jeg syntes det var mye folk der, eller at byens platebutikk var en ekkel plass, men rett og slett på grunn av min musikksmak. Jeg ville ikke at andre på min alder skulle se hvilke CD-plater jeg så gjennom. Hva ville de tenke om meg, og ville de le når de fikk se at det var mye eldre musikk, og det de kanskje ville kategorisere som "gamling"-musikk? Derfor ventet jeg til de var gått ut av butikken før jeg gikk inn og så om de hadde den musikken jeg likte. Jeg ble rett og slett flau.Det samme problemet kom når jeg skulle gå til disken for å betale. Ville ekspeditøren synes jeg var rar eller unormal som likte slik musikk når jeg bare var 13-14 år? Dette plaget meg i mange, mange år.
I den senere tid når både Spotify og Facebook har gjort sitt inntog, har jeg oppdaget at mange på min alder, også de som er yngre, liker mye forskjellig musikk, også det som deres foreldre, og til og med besteforeldre hørte på da de var unge. Da fant jeg ut at jeg har jo ikke så rar musikksmak. Hva så om jeg liker disco, gammel Melodi Grand Prix og lignende? Det er jo bare et tegn på at jeg har en allsidig musikksmak.
Nå har jeg blitt mye tryggere på meg selv, og kan gjerne legge ut på Facebook hva jeg liker og hører på. F.eks. skrev jeg nettopp at jeg hadde kjøpt meg en samleplate med sangene til Åse Wentzel fra tidsrommet 1952-1962. Jeg ble ikke flau i det hele tatt. Ofte så deler jeg mine Spotify-lister med Facebookvennene mine, og der er det ofte en god dose disco, danseband, Melodi Grand Prix og annet, som jeg tidligere ville syntes var ekstremt ekkelt at andre skulle vite at jeg likte.
Om en av mine hobbyer er å høre på slik musikk, så er vel ikke det så sært og spesielt? Er jo de som samler på flaskekorker, frimerker, mynter, servietter og masse annet. Jeg oppdager til stadighet at det er andre 23-åringer som har sansen for den samme musikken som meg, noe jeg synes er bra. Vi mennesker er forskjellige, og derfor er også musikksmaken forskjellig. Så om noen sier at det jeg hører på er teit eller rar musikk, så tar jeg det ikke innover meg. Jeg tenker bare at jeg er sterk og tøff som nå tørr å vise verden at det er denne musikken som fenger meg. Er jo ikke alle som tør det. Og med tanke på hvor ekkelt jeg syntes det var tidligere, så er jeg nå stolt over meg selv, som nå tør å stå frem med hvilken musikk jeg liker.
Så hva som er bra eller dårlig musikk, ja det er opp til hver enkelt. Om flere har det slik jeg har hatt det, så skal dere vite at om dere skiller dere litt ut i forhold til det som er mainstream, så er det dere som er tøffe som tør å gå en litt annen vei, og ikke dulter i hælene på alle de andre.
--EJK-- -See You Later Alligator.
I den senere tid når både Spotify og Facebook har gjort sitt inntog, har jeg oppdaget at mange på min alder, også de som er yngre, liker mye forskjellig musikk, også det som deres foreldre, og til og med besteforeldre hørte på da de var unge. Da fant jeg ut at jeg har jo ikke så rar musikksmak. Hva så om jeg liker disco, gammel Melodi Grand Prix og lignende? Det er jo bare et tegn på at jeg har en allsidig musikksmak.
Nå har jeg blitt mye tryggere på meg selv, og kan gjerne legge ut på Facebook hva jeg liker og hører på. F.eks. skrev jeg nettopp at jeg hadde kjøpt meg en samleplate med sangene til Åse Wentzel fra tidsrommet 1952-1962. Jeg ble ikke flau i det hele tatt. Ofte så deler jeg mine Spotify-lister med Facebookvennene mine, og der er det ofte en god dose disco, danseband, Melodi Grand Prix og annet, som jeg tidligere ville syntes var ekstremt ekkelt at andre skulle vite at jeg likte.
Om en av mine hobbyer er å høre på slik musikk, så er vel ikke det så sært og spesielt? Er jo de som samler på flaskekorker, frimerker, mynter, servietter og masse annet. Jeg oppdager til stadighet at det er andre 23-åringer som har sansen for den samme musikken som meg, noe jeg synes er bra. Vi mennesker er forskjellige, og derfor er også musikksmaken forskjellig. Så om noen sier at det jeg hører på er teit eller rar musikk, så tar jeg det ikke innover meg. Jeg tenker bare at jeg er sterk og tøff som nå tørr å vise verden at det er denne musikken som fenger meg. Er jo ikke alle som tør det. Og med tanke på hvor ekkelt jeg syntes det var tidligere, så er jeg nå stolt over meg selv, som nå tør å stå frem med hvilken musikk jeg liker.
Så hva som er bra eller dårlig musikk, ja det er opp til hver enkelt. Om flere har det slik jeg har hatt det, så skal dere vite at om dere skiller dere litt ut i forhold til det som er mainstream, så er det dere som er tøffe som tør å gå en litt annen vei, og ikke dulter i hælene på alle de andre.
--EJK-- -See You Later Alligator.
Kommentarer