I dag er det 13. desember og Luciadagen. Gjertrud elsker denne dagen. Da skal det bakes lussekatter og hun skal på førjulskonsert i kirken. Johan liker ikke førjulskonserter i det hele tatt. Hadde han hatt muligheten ville han ha ødelagt alle instrumentene og stemmene i koret. Men det ville vært uetisk av han.
Gjertrud går trallende rundt i huset. Hun har letet frem ingrediensene til lussekattene. Det er nesten så hun kan kjenne lukten av ferdigstekte kaker allerede. Snart er kakene i ovnen og Johan begynne rå bli sulten. Lussekatter liker han, så dem vil han smake på. Men Gjertrud har sagt at da må han være med på førjulskonsert. Han hater julesanger og dumme kor, så det vil han ikke. Men da får han jo ikke smake på lussekattene.
Gjertrud setter på yndlingsjuleplaten sin med fine julesanger sunget av Christer Sjögren. Dette liker ikke Johan i det hele tatt. Julesanger er noe herk, synes han. Akkurat nå skulle han ønske at han var enkemann. Ellers i året er det delvis greit og være gift med henne, men i julen synes han hun er uutholdelig. Julemusikk, julegaver, julepynt og julebesøk. Det er noe dritt.
Plutselig sperrer han øynene opp, for Gjertrud tar et brett nystekte boller ut av ovnen. Det lukter himmelsk. En blanding av rosiner og safran. Johan må le, for bollene er så gule. Ser nesten ut som om det er noen som har tisset på dem. Gjertrud bare ser rart på han, før hun setter lussekattene til avkjøling. "...Og du spiser INGEN!", sier hun strengt til han. Johan sier at han må få smake på en i allefall. Gjertrud sier at da må han være med på førjulskonserten først. Nei, det vil han da absolutt ikke. Han tenker lenge over det før han sier ok, likevell. For uten at han er med, så blir det ingen lussekatter på han.
Kvelden kommer og det er tid for konsert med det lokale kirkekoret. Johan er sur og furten fordi han må være med. Gjertrud gleder seg som en unge. Johan skjønner ikke hvorfor han må være med på noe han synes er så hjernedødt som førjulskonserter. Men han har ikke noe valg.
Inne i kirken er det stappfult. Ellinor og Ellfrida har holdt av to ledige plasser til dem på en av kirkebenkene. Johan vil ikke sette seg, han vil ut av kirken. Gjertrud drar han med seg bort til kirkebenken. Så begynner koret og synge. "Deilig Er Jorden" er første sang ut. Gjertrud får tårer i øynene. Hun synes det er så fint. Johan bare siger lengre og lengre ned mot gulvet. Det er like før han sovner, så kjedelig har han det. Plutselig slipper han en høylytt fis. Han skvetter til, reiser seg og sier høyt, "Unnskyld meg. Var aldeles ikke meningen. Fortsett og nyt vrælet deres". Gjertrud gjemmer hodet sitt i skjerfet sitt, hun er så flau. Alle sammen ser bort på Johan. Til og med enkelte av korets medlemmer glemmer teksten og stopper opp med syngingen. Johan setter seg igjen og konserten kan fortsette.
Midt i neste sang, får ikke koret sunget mer en glade jul, hellige jul, før Johan begynner og snorke. Gjertrud ser seg forsiktig til alle kanter. Nå blir hun virkelig flau. Hun prøver alt for og få han til å slutte med snorkingen, men til ingen nytte. Nå blir hun sint og slår en skulder i siden på han. Johan skvetter til og setter seg til å sove igjen. "Nå må du våkne, dette blir bare flaut", hvisker Gjertrud. Johan bryr seg ikke. Gjertrud dulter enda hardere borti han. Hun får Ellinor, som sitter på andre siden av han til og hjelpe med å dulte borti han. Etter en stund sperrer han opp øynene og roper så høyt han kan. "Gi faen med dette da! Drittkjerringer!!", roper han av full hals. Nå skulle Gjertrud ønske hun ikke var her, for hun blir knallrød i trynet og ufattelig flau. Mer pinligere har hun aldri hatt det.
Neste sang går bra, men under "En Stjerne Skinner I Natt", vil Johan prøve og synge med. Men det blir mere roping en synging. Dette liker ikke Gjertrud og prøver å stoppe kjeften hans. Men han vil synge. Gjertrud dytter i han for å få en stopp på dette vrælet, men det nytter ikke. Hva skal hun gjøre? Ellinor får en ide. Hun lener seg over han for og late som om hun skal gi han et kyss mitt på truten. Johan setter i et hyl. Det er så høyt et hyl at altertavlen nesten slår sprekker på seg. Presten har fått nok og kommer gående med sinte steg mot benker der dem sitter. "Min herre, jeg må nok be dem om og forlate kirken. De bråker for mye, og det er forstyrrende for de som prøver og få med seg konserten", sier han. Johan blir leid ut av kirken og er sjeleglad for å slippe mer av konserten. Gjertrud er så flau. Hun er rød som en tomat.
Heldigvis går resten av konserten smertefritt, og Gjertrud storkoser seg. Johan sitter i bilen med stereoen på full guffe. Er ikke noe julemusikk der. Nei, der er det tunge gitarriff og rockende stemmer fra Kiss som gjelder. Da er Johan fornøyd.
Etter konserten triller tårene hos Gjertrud. Ikke på grunna v det Johan gjorde, men på grunn av den fine musikken hun har hørt på. To ting er hun sikker på: Dette har vært den beste men pinligste stunden på lenge, og Johan skal IKKE få en eneste lussekatte i kveld.
--EJK--
Gjertrud går trallende rundt i huset. Hun har letet frem ingrediensene til lussekattene. Det er nesten så hun kan kjenne lukten av ferdigstekte kaker allerede. Snart er kakene i ovnen og Johan begynne rå bli sulten. Lussekatter liker han, så dem vil han smake på. Men Gjertrud har sagt at da må han være med på førjulskonsert. Han hater julesanger og dumme kor, så det vil han ikke. Men da får han jo ikke smake på lussekattene.
Gjertrud setter på yndlingsjuleplaten sin med fine julesanger sunget av Christer Sjögren. Dette liker ikke Johan i det hele tatt. Julesanger er noe herk, synes han. Akkurat nå skulle han ønske at han var enkemann. Ellers i året er det delvis greit og være gift med henne, men i julen synes han hun er uutholdelig. Julemusikk, julegaver, julepynt og julebesøk. Det er noe dritt.
Plutselig sperrer han øynene opp, for Gjertrud tar et brett nystekte boller ut av ovnen. Det lukter himmelsk. En blanding av rosiner og safran. Johan må le, for bollene er så gule. Ser nesten ut som om det er noen som har tisset på dem. Gjertrud bare ser rart på han, før hun setter lussekattene til avkjøling. "...Og du spiser INGEN!", sier hun strengt til han. Johan sier at han må få smake på en i allefall. Gjertrud sier at da må han være med på førjulskonserten først. Nei, det vil han da absolutt ikke. Han tenker lenge over det før han sier ok, likevell. For uten at han er med, så blir det ingen lussekatter på han.
Kvelden kommer og det er tid for konsert med det lokale kirkekoret. Johan er sur og furten fordi han må være med. Gjertrud gleder seg som en unge. Johan skjønner ikke hvorfor han må være med på noe han synes er så hjernedødt som førjulskonserter. Men han har ikke noe valg.
Inne i kirken er det stappfult. Ellinor og Ellfrida har holdt av to ledige plasser til dem på en av kirkebenkene. Johan vil ikke sette seg, han vil ut av kirken. Gjertrud drar han med seg bort til kirkebenken. Så begynner koret og synge. "Deilig Er Jorden" er første sang ut. Gjertrud får tårer i øynene. Hun synes det er så fint. Johan bare siger lengre og lengre ned mot gulvet. Det er like før han sovner, så kjedelig har han det. Plutselig slipper han en høylytt fis. Han skvetter til, reiser seg og sier høyt, "Unnskyld meg. Var aldeles ikke meningen. Fortsett og nyt vrælet deres". Gjertrud gjemmer hodet sitt i skjerfet sitt, hun er så flau. Alle sammen ser bort på Johan. Til og med enkelte av korets medlemmer glemmer teksten og stopper opp med syngingen. Johan setter seg igjen og konserten kan fortsette.
Midt i neste sang, får ikke koret sunget mer en glade jul, hellige jul, før Johan begynner og snorke. Gjertrud ser seg forsiktig til alle kanter. Nå blir hun virkelig flau. Hun prøver alt for og få han til å slutte med snorkingen, men til ingen nytte. Nå blir hun sint og slår en skulder i siden på han. Johan skvetter til og setter seg til å sove igjen. "Nå må du våkne, dette blir bare flaut", hvisker Gjertrud. Johan bryr seg ikke. Gjertrud dulter enda hardere borti han. Hun får Ellinor, som sitter på andre siden av han til og hjelpe med å dulte borti han. Etter en stund sperrer han opp øynene og roper så høyt han kan. "Gi faen med dette da! Drittkjerringer!!", roper han av full hals. Nå skulle Gjertrud ønske hun ikke var her, for hun blir knallrød i trynet og ufattelig flau. Mer pinligere har hun aldri hatt det.
Neste sang går bra, men under "En Stjerne Skinner I Natt", vil Johan prøve og synge med. Men det blir mere roping en synging. Dette liker ikke Gjertrud og prøver å stoppe kjeften hans. Men han vil synge. Gjertrud dytter i han for å få en stopp på dette vrælet, men det nytter ikke. Hva skal hun gjøre? Ellinor får en ide. Hun lener seg over han for og late som om hun skal gi han et kyss mitt på truten. Johan setter i et hyl. Det er så høyt et hyl at altertavlen nesten slår sprekker på seg. Presten har fått nok og kommer gående med sinte steg mot benker der dem sitter. "Min herre, jeg må nok be dem om og forlate kirken. De bråker for mye, og det er forstyrrende for de som prøver og få med seg konserten", sier han. Johan blir leid ut av kirken og er sjeleglad for å slippe mer av konserten. Gjertrud er så flau. Hun er rød som en tomat.
Heldigvis går resten av konserten smertefritt, og Gjertrud storkoser seg. Johan sitter i bilen med stereoen på full guffe. Er ikke noe julemusikk der. Nei, der er det tunge gitarriff og rockende stemmer fra Kiss som gjelder. Da er Johan fornøyd.
Etter konserten triller tårene hos Gjertrud. Ikke på grunna v det Johan gjorde, men på grunn av den fine musikken hun har hørt på. To ting er hun sikker på: Dette har vært den beste men pinligste stunden på lenge, og Johan skal IKKE få en eneste lussekatte i kveld.
--EJK--
Kommentarer