Gjertrud Nilsens Jul, 9 Desember: Blondertruser og Andre Ryggproblemer

I dag er det 9. desember og full avslapping hjemme hos Gjertrud og Johan. Johan ligger så lang han er på sofaen. Han har så vondt i ryggen etter i går. Gjertrud sitter å strikker lester. Hun har akkurat oppdaget at hun har mistet noen masker og må gjøre noe av arbeidet om igjen.

Johan maser på Gjertrud om ditt og om datt. Hun føler skyldfølelse for at Johan må ligge i ro på sofaen, så hun adlyder han i nesten alt. Men når han ber henne om å hente vaskebøtten så han får tisse, da sier hun nei. Han får ikke blotte seg midt på stuen, da får han gå på do. Johan sier at han ahr så vondt i ryggena t han MÅ gjøre det på denne måten. "Er du abre tissetrengt nok så klarer du å gå til doet", sier Gjertrud. Men han innsisterer på at hun skal hente vaskebøtten. Nei, den skal hun bruke under julevasken.

Det er blitt bekmørk ute, selv om klokken bare er tre på dagen. På stuebordet står et lilla stearinlys og blafrer. Plutselig triller garnøstet til Gjertrud ned under sofaen. Hun må vel bare krype ned på alle fire for å prøve å få tak i det, men det er ikke så lett. Et gammelt menneske med kunstig hofte klarer ikke slike ting så lett. Hun får akkurat tak i garnnøstet i det hun setter seg fast mellom sofaen og stuebordet. Hun kommer seg ingen vei, sitter bom fast. "Johan, flytt bordet så jeg kommer meg frem", sier hun til Johan, men han kan jo ikke gjøre det på grunn av ryggen sin. Da får hun vel bare bli sittende der.

Hun tar hånden sin forsiktig opp mot sofaen for å prøve å få tak i strikketøyet, men det er for langt unna til at hun klarer å nå det. Kanskje klarer å snu seg slik at hun får til å se tv-apparatet. Nei, hun sitter som sagt helt fast. Nå som hun bare ligger her er det jo ikke så mye å gjøre. Men det er mye rart som har ramlet under sofaen tidligere, som Gjertrud finner igjen nå som hun ligger der. Hun finner det gamle gebisset til Johan, som han mistet for to år siden. Han trodde han hadde forlagt det på en kafe på kjøpesentret og derfor kjøpt seg nytt, men her var det altså. Mellom gamle gummistrikk og hybelkaniner finner hun en blondertruse som ikke er hennes. "Johan! Hvorfor ligger det en blondertruse under sofaen vår som IKKE tilhører meg?", freser hun til Johan. "Jeg vet vel ikke", sier Johan. Gjertrud har nok en annen formening en at Johan ikke vet noe. Han har sikkert en elskerinne en eller annen plass. Johan forsikrer henne om det har han ikke, selv om det frister veldig når han har en sånn kjerring til kone. Men hvor kommer trusen fra da?

Plutselig ringer det på døren. Det er Vigdis Ingstad som kommer på besøk. "Er det der du er?", sier hun når hun får øye på blondertrusen. "Hva faen!?", tenker Gjertrud. Det er altså den godt gifte nabofruen som er elskerinnen. Hun skjeller ut både Johan og Vigdis, men Vigdis stopper henne før det går for langt. Hun blir helt rød i ansiktet og utrolig flau. "Vi er ikke elskere", sier hun. Hun forklarer at i fjor når Gjertrud og Johan var på sydenferie med pensjonistforeningen hadde dem besøk av barnebarna. Da tok dem med seg reservenøkkelen og låste seg inn i Nilsen-huset for å få være litt i fred fra barna en stund. Og da endte det i sex på sofaen. Dette synes Gjertrud er ekkelt. Men Johan synes det er enda eklere. "Har det feite skrukketrollet av ei kjerring hatt sex på vår sofa?", tenker han. Nei nå skal det handles inn møbelrens for å rense den ekle sexsofaen for alt griseri. Gjertrud tenker bare på at det er strikkeplassen hennes. Nå vil hun aldri klare å sitte der og strikke mer, for da vil hun bare tenke på ekkel sex mellom naboene.

Vigdis beklager seg så mye, før hun spør om å få låne en kopp sukker. Uten å tenke seg om svarer Gjertrud med en gang. "Sukker? Nei, det skal dere vel bare ha til sexen deres det! Griser!", sier hun. Med en gang hører hun hvor dumt det ble og ber så mye om unnskyldning. Vigdis sier at hun bare skal bake julebrød til jul. Gjertrud sier at hun bare skal gå og låne seg en kopp sukker, men at hun må skue unna stuebordet først. Vigdis skuer unna stuebordet, og Gjertrud kommer seg endelig løs. Hun bestemmer seg for å aldri se under sofaen igjen. Det var nok med denne ene ekle gangen.

Johan har sovnet der han ligger, men våkner plutselig med et skrik. "Fy faen!!", roper han så høyt at Gjertrud hopper i sofaen, og Vigdis mister koppen med sukker i gulvet så den knuses. Han sier til Gjertrud at han drømte en ekkel drøm om herr og fru Ingstad. Han drømte at dem hadde het sex på soverommet til han og Gjertrud. Dette synes Gjertrud hørtes ut som en ufyselig drøm.

Vigdis har fått ryddet opp på kjøkkenet og gått hjem til seg selv. Med en gang hun er ute av huset spretter Gjertrud opp av sofaen og setter seg i en stol. Johan prøver å få seg opp, og greier til slutt å komme seg bort til stresslessen. Det gjør vondt i å sitte i den med ryggskaden sin, men det er mye, mye bedre en å ligge i en sofa som naboene har hatt sex i.  

Gjertrud fortsetter med strikkingen og Johan ser vintersport på tv-apparatet, men det blir ikke det samme etter det de har fått vite i dag. Tankene om naboene som ahr sex i deres hus popper opp i hodet hele tiden. De bestemmer seg fort for at sofaen skal de ikke sitte i noe mer. Ivertfall ikke før de har fått renset den kjempegodt. Johan er sikker på at han må gå til psykolog på grunn av dette, men håper på det beste. Gjertrud sitter og hakker tenner i ren redsel for at det samme skal skje neste gang dem er på ferie. Det hadde vært helt forferdlig å være på ferie og samtidig vite at naboene kanskje har sex i huset ditt. Nei, nå må de legge disse tankene fra seg, før dem blir helt gale.

Denne natten er værre en noen andre netter. Mareritt, ekle tanker og mye uro preger denne natten, og sikkert nettene fremover.


--EJK--

Kommentarer