Det er 8. desember og Johan sitter og prøver å skrive juletrefestinnbydelsene. Men uansett hvordan han skriver det, blir det bare feil. "Dette får du ta deg av, Gjertrud", sier han. "Jeg? Nei, jeg skal bake til juletrefesten", sier Gjertrud. Johan hiver fra seg arkene og nekter å skrive en eneste bokstav til. Gjertrud blir sint og sier at han er nødt, ellers blir det ingen juletrefest. Det er jo det han vil at det ikke skal bli, så han blir jo bare glad. Da kommer Gjertrud på noe lurt. "Skriver du disse innbydelsene skal du få spise så mange pepperkaker du vil i hele julen", sier hun. Nå blir Johan glad, og begynner å skrive med en gang.
Gjertrud har letet frem mange julekort. Disse skal hun sende til venner og familie over hele landet. Johan skal egentlig sende julekort til broren sin, men får aldri julekort fra han, så han gidder ikke. Gjertrud sier at hun kan godt skrive på kortet. Men han har likevell ikke lyst. Gjertrud sier at han er nødt til det. Johan sier blankt nei. Broren har han ikke hatt noe med å gjøre på over 10 år, bare på grunn av et dumt arveoppgjør. NEi, han fortjener ikke julekort. Gjertrud innsisterer på at han skal få tilsendt et julekort. Johan går til slutt med påd et, helt motvillig. Gjertrud begynner å skrive, men da ombestemmer Johan seg. "Nei, den dritten skal ikke få nå jævla julekort fra meg", sier Johan. Gjertrud prøver og prøver, men han vil ikke skifte mening.
Hun fortsetter å skrive på julekort til de andre. Hennes søster skal i alle fall få julekort fra dem. Sønnen deres, tantebarn og onkelbarn må også få kort. Gjertrud skriver om hva de har gjort dette året og slikt. Egentlig hadde hun lyst at julekortene i år skulle være et portrettfoto av henne og Johan, men etter skandalen i fjor har de gått bort fra den ideen.
I fjor nektet Johan og være med på bildet, men hadde ikke noe valg. I rent raseri blottet han rumpen sin på bildet, noe Gjertrud syntes var veldig barnslig. I ren forfjamselse ble disse bildene sendt til alle vennene og familien deres. Da var det ikke mange fslektninger og venner som var glade for å få et så originalt julekort i posten. Derfor sender dem bare vanlige nissekort i år.
I all hemmelighet skriver Gjertrud også på et kort til Johans bror.
Johan sliter med å finne ut hva han skal skrive på innbydelsene. "Gjertrud, passer det å skrive: Dere er herved innvitert til et teit, idiotisk juletreparty?, spør han. "Nei, selvfølgelig ikke! Skriv ordentlig!", sier hun med streng stemme. Johan bare fnøser til henne, før han river et ark i to, i rent raseri. Men han får vel bare prøve så godt han kan på denne idiotiske jobben.
Gjertrud har fått lagt julekortene i hver sin konvolutt, og ber Johan om å gå ut for å poste dem i rødkassen. Han tar med seg julekortene ut, da han plutselig oppdager et kort til broren sin. "Det skal ikke sendes", tenker Johan. Han tar og legger kortet i lommen sin, så ikke det blir sendt sammen med de andre kortene.
Når han har kommet inn igjen setter han seg ned for å skrive videre på innbydelsene. Men han står enda fast. Gjertrud bestemmer seg for å hjelpe han litt på vei. Hun sier han må skrive hva det gjelder, når det skal skje, hvor det skal skje og om det koster noe. Johan liker tanken på at det kanskje skal koste noe, så han spør Gjertrud om ikke han kan skrive at det koster 200 kroner per stykk. Dette synes Gjertrud blir for mye. Hun synes det skal være gratis inngang, mens at mat og drikke koster. "Ja, da koster kaffe og kaker 200 kroner", sier han. Gjertrud sier at matprisen er det ikke noen av dem som styrer med, det er Børge og Endres oppgave. Johan bare fnøser og fortsetter å skrive.
Gjertrud gleder seg til festen, og har bestemt seg for hva hun skal bake. Hun skal nemligen bake sin mors spesialitet fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er gode småkaker som bare ble kalt for "1. Verdenskrigs Krigskaker". Dette synes hun er et ekkelt navn, så hun vil døpe dem om til "Fredskaker", før festen.
Plutselig oppdager hun noe som detter ut av Johans bukselomme. Det er julekortet til hans bror. Når hun ser dette blir hun sint. "Dette kortet skal ikke ligge der, men i rødkassen", sier hun veldig strengt. Johan sier at det IKKE skal posten. Men Gjertrud gir seg ikke. Hun river det ut av armene hans og går ut for å poste det. Nei, det får hun ikke lov til. Johan løper etter Gjertrud og river det ut av fingrene hennes. Hun snur seg i full fart og griper det tilbake. Johan mister balansen og blir liggende så lang han er på gulvet. Hva har hun gjort?
Etter et par timer kommer hjemmehjelpen for å hjelpe til. Johan ligger enda på gulvet, men blir hjulpet opp. Gjertrud ber så mye om unnskyldning. Hun er så lei seg at hun gir etter og sier at kortet ikke skal postes likevell. Nå blir Johan glad, for han har fått viljen sin.
Den dagen greide Johan endelig å få en seier. Han er veldig glad for det, men er lei seg for alle smertene han fikk i ryggen av fallet sitt.
--EJK--
Gjertrud har letet frem mange julekort. Disse skal hun sende til venner og familie over hele landet. Johan skal egentlig sende julekort til broren sin, men får aldri julekort fra han, så han gidder ikke. Gjertrud sier at hun kan godt skrive på kortet. Men han har likevell ikke lyst. Gjertrud sier at han er nødt til det. Johan sier blankt nei. Broren har han ikke hatt noe med å gjøre på over 10 år, bare på grunn av et dumt arveoppgjør. NEi, han fortjener ikke julekort. Gjertrud innsisterer på at han skal få tilsendt et julekort. Johan går til slutt med påd et, helt motvillig. Gjertrud begynner å skrive, men da ombestemmer Johan seg. "Nei, den dritten skal ikke få nå jævla julekort fra meg", sier Johan. Gjertrud prøver og prøver, men han vil ikke skifte mening.
Hun fortsetter å skrive på julekort til de andre. Hennes søster skal i alle fall få julekort fra dem. Sønnen deres, tantebarn og onkelbarn må også få kort. Gjertrud skriver om hva de har gjort dette året og slikt. Egentlig hadde hun lyst at julekortene i år skulle være et portrettfoto av henne og Johan, men etter skandalen i fjor har de gått bort fra den ideen.
I fjor nektet Johan og være med på bildet, men hadde ikke noe valg. I rent raseri blottet han rumpen sin på bildet, noe Gjertrud syntes var veldig barnslig. I ren forfjamselse ble disse bildene sendt til alle vennene og familien deres. Da var det ikke mange fslektninger og venner som var glade for å få et så originalt julekort i posten. Derfor sender dem bare vanlige nissekort i år.
I all hemmelighet skriver Gjertrud også på et kort til Johans bror.
Johan sliter med å finne ut hva han skal skrive på innbydelsene. "Gjertrud, passer det å skrive: Dere er herved innvitert til et teit, idiotisk juletreparty?, spør han. "Nei, selvfølgelig ikke! Skriv ordentlig!", sier hun med streng stemme. Johan bare fnøser til henne, før han river et ark i to, i rent raseri. Men han får vel bare prøve så godt han kan på denne idiotiske jobben.
Gjertrud har fått lagt julekortene i hver sin konvolutt, og ber Johan om å gå ut for å poste dem i rødkassen. Han tar med seg julekortene ut, da han plutselig oppdager et kort til broren sin. "Det skal ikke sendes", tenker Johan. Han tar og legger kortet i lommen sin, så ikke det blir sendt sammen med de andre kortene.
Når han har kommet inn igjen setter han seg ned for å skrive videre på innbydelsene. Men han står enda fast. Gjertrud bestemmer seg for å hjelpe han litt på vei. Hun sier han må skrive hva det gjelder, når det skal skje, hvor det skal skje og om det koster noe. Johan liker tanken på at det kanskje skal koste noe, så han spør Gjertrud om ikke han kan skrive at det koster 200 kroner per stykk. Dette synes Gjertrud blir for mye. Hun synes det skal være gratis inngang, mens at mat og drikke koster. "Ja, da koster kaffe og kaker 200 kroner", sier han. Gjertrud sier at matprisen er det ikke noen av dem som styrer med, det er Børge og Endres oppgave. Johan bare fnøser og fortsetter å skrive.
Gjertrud gleder seg til festen, og har bestemt seg for hva hun skal bake. Hun skal nemligen bake sin mors spesialitet fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er gode småkaker som bare ble kalt for "1. Verdenskrigs Krigskaker". Dette synes hun er et ekkelt navn, så hun vil døpe dem om til "Fredskaker", før festen.
Plutselig oppdager hun noe som detter ut av Johans bukselomme. Det er julekortet til hans bror. Når hun ser dette blir hun sint. "Dette kortet skal ikke ligge der, men i rødkassen", sier hun veldig strengt. Johan sier at det IKKE skal posten. Men Gjertrud gir seg ikke. Hun river det ut av armene hans og går ut for å poste det. Nei, det får hun ikke lov til. Johan løper etter Gjertrud og river det ut av fingrene hennes. Hun snur seg i full fart og griper det tilbake. Johan mister balansen og blir liggende så lang han er på gulvet. Hva har hun gjort?
Etter et par timer kommer hjemmehjelpen for å hjelpe til. Johan ligger enda på gulvet, men blir hjulpet opp. Gjertrud ber så mye om unnskyldning. Hun er så lei seg at hun gir etter og sier at kortet ikke skal postes likevell. Nå blir Johan glad, for han har fått viljen sin.
Den dagen greide Johan endelig å få en seier. Han er veldig glad for det, men er lei seg for alle smertene han fikk i ryggen av fallet sitt.
--EJK--
Kommentarer