Natt til 6 desember har ikke Gjertrud sovet godt. Hun er så trett når hun vakler seg inn på kjøkkenet. Hun har drømt mareritt hele natten om kjøpesenterdramaet. Men dagen i dag må gå fremover likevell.
Hun tar seg en kopp kaffe, før hun kikker i kjøleskapet etter ingredienser til pepperkaker. I dag har hun nemligen bakedag, og hun skal bake pepperkaker. Nå har Johan fattet interesse. For der det er baking er det som oftest gode kaker å få, og det like Johan.
Gjertrud kler på seg forkle, skaut på hodet og leter frem ingrediensene. Johan sitter ved kjøkkenbordet og sikler etter kakene. Gjertrud gjør i stand deigen og lar den stå i kjøleskapet til senere på dagen.
Med en gang Gjertrud har gått på stuen for å løse kryssord, sniker Johan seg bort til kjøleskapet. "Ligg unna deigen min, din snik", roper hun strengt til Johan. Han tar fingrene forsiktig borti deigen og tar seg en ørliten bit, mens han ser seg tila lle kanter for å forsikre seg om å ikke bli oppdaget av Gjertrud. "Mmmm... nam", sier Johan stille og forsiktig. Men Gjertrud hører det likevell. "Din tyv! Slutt å spise av deigen", sier hun strengt. Nå er hun sint. Deigen skal jo brukes til kaker, og hvis han spiser den opp kan hun jo ikke lage pepperkaker.
Plutselig kommer hun til en sport som skal stå i kryssordet. Hun roper til Johan. "Hva er en ballsport på på fire bokstaver med f som siste?", roper hun. Johan prøver å svare henne, men klarer det ikke. "Hva gjør du", roper hun med illsint stemme. Hun skjønner at han har munnen full av deig. Johan svelger fort og sier stille og uskyldig, "ingenting". Men, Gjertrud vet at han enda står ved kjøleskapet og småspiser pepperkakedeig.
Hun fortsetter på kryssordet sitt, og etter en time er hun ferdig med kryssordet og går på kjøkkenet for å se til deigen. Når hun åpner kjøleskapet får hun en ubehagelig overraskelse. Nesten all deigen er borte. "Johan, hvor er du?", roper hun av rent raseri. Men, hvor er Johan?
Hun hører et stønn fra soverommet og går dit for ås e hva det er. Der ligge Johan med mageknip. Han har spist alt for mye kakedeig. Gjertrud bare ler. "Til pass for deg, din kakedeig tyv", sier hun. Johan har så vondt i magena t han ikke klarer ligge i ro. Han ruller seg bortover sengen mens han ynker seg. Gjertrud bare ler, mens hun går ut på kjøkkenet for å lage en ny pepperkakedeig.
Etterhvert begynner det å gå bedre med Johan, og han kommer ut på kjøkkenet. Da ser han til sin store overraskelse at pepperkakene er ferdigstekte. Han strekker seg mot dem for å smake, men da stopper Gjertrud ham. "Du har spist så mye pepperkakedeig, at du trenger ingen ferdistekte pepperkaker", sier hun. Johan bare ser trist på henne. Pepperkaker er jo det beste han vet.
Gjertrud legger noen av pepperkakene påe t fat og tar dem med seg på stuen. Hun sitter å koser seg med kaker og kaffe, mens Johan bare blir nødt å se på. Nå har han kanskje lært seg en lekse, eller..? Nei, det tror vertfall ikke Gjertrud noe på. Han lærer nok aldri.
Senere på dagen prøver Johan og nærme seg kakeboksen for og ta seg en kake, men Gjertrud er der med en gang. Hun smekker han over fingrene med teppebankeren så det synger. "Ingen kaker på deg i dag, deigtryne", sier hun. Johan snur seg unna og tar hånden kjapt ned i kakeboksen. Han får tak i en kake og tar et stort jafs av den. Dette får Gjertrud øye på og smekker han med teppebankeren over baken, før hun røsker pepperkakegrisen ut av neven på Johan.
Nå er han blitt rasende. Ja, ikke pepperkakegrisen, men Johan. Han SKAL ha pepperkaker. Gjertrud sier at når han har spist opp en hel deig, må han ta sin straff. Når det blir enda nærmere julaften, så skal han få smake, men ikke før. Dette liker Johan kjempedårlig. Han banner og skriker og slamrer igjen kjøkkendøren, før han går ut i gangen og setter seg. Gjertrud skjønner at han er skuffet og sur, men holder fremdeles på sitt. INGEN kaker før han skjønner hva det er han driver på med.
Nei, nå som Johan sitter i gangen kan hun jo pakke inn noen julegaver. Hun leter frem gavene, pakkepapir og pakkebånd. Opp av en pose tar hun frem en fin, rød krukke som hun skal gi til naboene. I det samme kommer Johan fykende inn og dulter borti Gjertrud, så krukken går i gulvet og knuses. Dette liker hun dårlig. "Hva driver du med, din idiot", freser hun. "Langrenn! Langrenn!", sier han mens han stresser forbi henne.
Gjertrud går bort til tv-apparat og stiller seg foran det. "Ikke noe tv-titting nå, nei", sier hun. "Dra til byen og kjøp en ny krukke", sier hun med kvass røst. Johan nekter, men Gjertrud kommanderer han til å gjøre det. Han innser at han ikke har noe valg.
Etter en time er han endelig tilbake, men han har med seg en grønn krukke. "Tomsing, den skulle være rød!", freser Gjertrud. Johan er bare nødt til å dra tilbake til butikken. Når han kommer hjem igjen er krukken blitt brun. Nå er Gjertrud rasende og innser at hun må dra selv og bytte den. Johan må kjøre henne nedover som vanlig.
Når hun kommer tilbake til bilen er det med en rød krukke. "Hvorfor gjorde ikke du det bare fra begynnelsen?", spør Johan. Gjertrud bare ser rart på han. "Det var jo din feil!", sier hun. Johan himler med øynene før han svarer henne. "Kan så være, men det er dine naboer." Nå har hun fått nok. "Ingen pepperkaker på deg i det hele tatt denne julen", freser hun. "Shit", tenker Johan. Hva har han rotet seg opp i nå da? Der er vist best at han abre holder munnen lukket resten av den dagen.
--EJK--
Hun tar seg en kopp kaffe, før hun kikker i kjøleskapet etter ingredienser til pepperkaker. I dag har hun nemligen bakedag, og hun skal bake pepperkaker. Nå har Johan fattet interesse. For der det er baking er det som oftest gode kaker å få, og det like Johan.
Gjertrud kler på seg forkle, skaut på hodet og leter frem ingrediensene. Johan sitter ved kjøkkenbordet og sikler etter kakene. Gjertrud gjør i stand deigen og lar den stå i kjøleskapet til senere på dagen.
Med en gang Gjertrud har gått på stuen for å løse kryssord, sniker Johan seg bort til kjøleskapet. "Ligg unna deigen min, din snik", roper hun strengt til Johan. Han tar fingrene forsiktig borti deigen og tar seg en ørliten bit, mens han ser seg tila lle kanter for å forsikre seg om å ikke bli oppdaget av Gjertrud. "Mmmm... nam", sier Johan stille og forsiktig. Men Gjertrud hører det likevell. "Din tyv! Slutt å spise av deigen", sier hun strengt. Nå er hun sint. Deigen skal jo brukes til kaker, og hvis han spiser den opp kan hun jo ikke lage pepperkaker.
Plutselig kommer hun til en sport som skal stå i kryssordet. Hun roper til Johan. "Hva er en ballsport på på fire bokstaver med f som siste?", roper hun. Johan prøver å svare henne, men klarer det ikke. "Hva gjør du", roper hun med illsint stemme. Hun skjønner at han har munnen full av deig. Johan svelger fort og sier stille og uskyldig, "ingenting". Men, Gjertrud vet at han enda står ved kjøleskapet og småspiser pepperkakedeig.
Hun fortsetter på kryssordet sitt, og etter en time er hun ferdig med kryssordet og går på kjøkkenet for å se til deigen. Når hun åpner kjøleskapet får hun en ubehagelig overraskelse. Nesten all deigen er borte. "Johan, hvor er du?", roper hun av rent raseri. Men, hvor er Johan?
Hun hører et stønn fra soverommet og går dit for ås e hva det er. Der ligge Johan med mageknip. Han har spist alt for mye kakedeig. Gjertrud bare ler. "Til pass for deg, din kakedeig tyv", sier hun. Johan har så vondt i magena t han ikke klarer ligge i ro. Han ruller seg bortover sengen mens han ynker seg. Gjertrud bare ler, mens hun går ut på kjøkkenet for å lage en ny pepperkakedeig.
Etterhvert begynner det å gå bedre med Johan, og han kommer ut på kjøkkenet. Da ser han til sin store overraskelse at pepperkakene er ferdigstekte. Han strekker seg mot dem for å smake, men da stopper Gjertrud ham. "Du har spist så mye pepperkakedeig, at du trenger ingen ferdistekte pepperkaker", sier hun. Johan bare ser trist på henne. Pepperkaker er jo det beste han vet.
Gjertrud legger noen av pepperkakene påe t fat og tar dem med seg på stuen. Hun sitter å koser seg med kaker og kaffe, mens Johan bare blir nødt å se på. Nå har han kanskje lært seg en lekse, eller..? Nei, det tror vertfall ikke Gjertrud noe på. Han lærer nok aldri.
Senere på dagen prøver Johan og nærme seg kakeboksen for og ta seg en kake, men Gjertrud er der med en gang. Hun smekker han over fingrene med teppebankeren så det synger. "Ingen kaker på deg i dag, deigtryne", sier hun. Johan snur seg unna og tar hånden kjapt ned i kakeboksen. Han får tak i en kake og tar et stort jafs av den. Dette får Gjertrud øye på og smekker han med teppebankeren over baken, før hun røsker pepperkakegrisen ut av neven på Johan.
Nå er han blitt rasende. Ja, ikke pepperkakegrisen, men Johan. Han SKAL ha pepperkaker. Gjertrud sier at når han har spist opp en hel deig, må han ta sin straff. Når det blir enda nærmere julaften, så skal han få smake, men ikke før. Dette liker Johan kjempedårlig. Han banner og skriker og slamrer igjen kjøkkendøren, før han går ut i gangen og setter seg. Gjertrud skjønner at han er skuffet og sur, men holder fremdeles på sitt. INGEN kaker før han skjønner hva det er han driver på med.
Nei, nå som Johan sitter i gangen kan hun jo pakke inn noen julegaver. Hun leter frem gavene, pakkepapir og pakkebånd. Opp av en pose tar hun frem en fin, rød krukke som hun skal gi til naboene. I det samme kommer Johan fykende inn og dulter borti Gjertrud, så krukken går i gulvet og knuses. Dette liker hun dårlig. "Hva driver du med, din idiot", freser hun. "Langrenn! Langrenn!", sier han mens han stresser forbi henne.
Gjertrud går bort til tv-apparat og stiller seg foran det. "Ikke noe tv-titting nå, nei", sier hun. "Dra til byen og kjøp en ny krukke", sier hun med kvass røst. Johan nekter, men Gjertrud kommanderer han til å gjøre det. Han innser at han ikke har noe valg.
Etter en time er han endelig tilbake, men han har med seg en grønn krukke. "Tomsing, den skulle være rød!", freser Gjertrud. Johan er bare nødt til å dra tilbake til butikken. Når han kommer hjem igjen er krukken blitt brun. Nå er Gjertrud rasende og innser at hun må dra selv og bytte den. Johan må kjøre henne nedover som vanlig.
Når hun kommer tilbake til bilen er det med en rød krukke. "Hvorfor gjorde ikke du det bare fra begynnelsen?", spør Johan. Gjertrud bare ser rart på han. "Det var jo din feil!", sier hun. Johan himler med øynene før han svarer henne. "Kan så være, men det er dine naboer." Nå har hun fått nok. "Ingen pepperkaker på deg i det hele tatt denne julen", freser hun. "Shit", tenker Johan. Hva har han rotet seg opp i nå da? Der er vist best at han abre holder munnen lukket resten av den dagen.
--EJK--
Kommentarer