Det er femte desember og søndagsåpent på storsentret. Gjertrud er der jo selvfølgelig for å handle julegaver. Johan er blitt motvillig med for å se på julegaver til sine egne, noe han har store problemer med. Hva i alle dager skal Gjertrud få? Enda værre er det med broren hans. Kanskje han finner noe på Jernia? Men på Jernia er det jo så mye rart, at han ikke vet helt hva han skal se etter.
Ved noen kasseroller finner han et bord med pyntetroll og tenker, Gjertrud. Det er noe for henne, men det er jo ingen av dem som ligner på henne, så derfor gidder han ikke kjøpe et troll til Gjertrud, selv om han synes hun er et. Nei, dette er vel mere en butikk for mannfolk, så kanskje han finner noe til broren sin? Desverre er jo alt så dyrt. Han vet at broren ønsker seg ny stekepanne med lokk, men den er jo så alt for dyrt. Johan kommer på en god ide, han kan jo spørre betjeningen om å kun få kjøpe lokket. "Er du sprø? Vi selger da ikke stekepannen og lokket hver for seg. Det er jo en pakkepris", sier en tykk, liten kvinne med krøller som står i kassen. Johan sier at han SKAL ha kun lokket, men damen protesterer. Etter et langt foredrag om pakkeprisen på stekepanner med lokk, uten noe respons, gir kassadamen seg. Johan blir glad og kjøper lokket, selv om han vet at broren ikke har stekepanne som det passer til. Han tenker at stekepannen kan han kjøpe selv.
På en klesbutikk like i nærheten har Gjertrud fått øye på et tilbud på hvite tennissokker. Hun tenker at her kan hun gjøre et kupp. Johan som bare subber når han går, har slitt ut mang et sokkepar og trenger nye. Hun kan jo kjøpe han en 20-30 par i julegave. Som tenkt, så gjort. Men hva skal sønnen hennes få?
Hun bestemmer seg for å gå inn på Coop Elektro en tur for å se etter gave til han. Mens hun er der inne får hun plutselig øye på en mann som stikker av med en DVD-spiller. "Stopp, han stjal en DVD-spiller", roper en av de ansatte i butikken. En vekter som står utenfor kvikner til og skal til å løpe etter tyven. I det samme han snur seg rundt for å løpe, snubler han i sine egne føtter og blir liggende så lang han er på gulvet. Da får Gjertrud en ide. Hun har jo for en stund tilbake siden vært vitne til et postran. Det sto i alle aviser, for hun klarte jo og stoppe raneren før han gjorde noe skade. Hun vil stoppe denne tyven også.
Ikke mange sekundene etter er hun på tur ut av butikken og etter raneren. Men på grunn av at hun er så gammel går det alt for tregt. Men ikke langt unna burtikken støter hun på tyven, som tar vesken i fra henne og springer videre. Dette har vekteren fått med seg og kommer i full fart i mot Gjertrud med en handlevogn. "Sett deg oppi", sier han til Gjertrud. Hun gjør som hun får beskjed om, og snart er de i full fart etter tyven.
Forbi både klesbutikker, skobutikker og leketøysforretninger går det før de endelig når igjen tyven. Gjertrud er helt sikker. Mannen i rød jakke er tyven. Det viser seg at tyven er selveste senternissen. Hva skal Gjertrud og vekteren gjøre nå? Han sitter jo utenfor kafeen med en lang kø med barn foran seg. De kan jo ikke si at nissen er en tyv. Han skal jo liksom være et idol og forbilde for barna. De bestemmer seg for å ta tak i nissen, dra han med seg og si til barna at nissen har et veldig viktig nissemøte. Som sagt så gjort.
Vekteren stiller seg foran nissen og stiller han det ene spørsmålet etter det andre. "Hvorfor gjorrde du dette", spør han. Nissen nekter å svare. Dette liker verken Gjertrud eller vekteren. Vekteren blir enda strengere og stiller seg enda nærmere tyven. Men tyven sier ingenting. Svetten begynner å piple og han blir mer og mer nervøs. Til slutt gir tyven fra seg Gjertruds veske. Men en ting mangler. Leppestiften, hvor er den? Det viser seg at tyven har tatt den. Men hva skal en mann med leppestift. Plutselig oppdager Gjertrud at sminkespeilet og en blondetruse hun hadde i vesken også er borte. Nå blir vekteren og Gjertrud enda mer nyskjerrige. Hva i alle dager skal tyven med alle disse dametingene? De presser han, for å prøve å få han til å si det, uten hell. Dette er noe av det rareste Gjertrud har vært med på. Men vekteren bare ler. Nå skjønner han vertfall hvorfor tyven ville være senternissen, han som liker å kle seg sånn ut. Men kan han være transvestitt eller noe? Dette får de ikke svar på. Tyven går med på å gi ifra seg tingene han har stjelt, mot at han ikke blir annmeldt for tyveriet. Det er greit og alt blir levert tilbake.
Senere møtes Gjertrud og Johan på kafeen. Det viser seg at han bare har fått kjøpt en julegave, og Gjertrud har fått kjøpt en fire-fem stykker. Dette liker hun dårlig. Hun synes han er skikkelig lat. Gjertrud forteller om det dramatiske hun ahr vært vitne til, men Johan bare ler. "Ville han ha dine store bestemortruser med bremsespor?", ler Johan rått. Gjertrud blir lei seg og sier at dette var virkelig traumatisk. Johan tror henne ikke og fortsetter med å le.
Nå blir Gjertrud sint og beordrer han til å gå en runde til i butikkene og vertfall få kjøpt en julegave til. Dette nekter Johan å gjøre. De begynner å krangle høylytt så alle kafegjestene får hakeslipp. De begynner å tiske og viske til hverandre om det som skjer med Johan og Gjertrud. Da blir de virkelig flaue og bestemmer seg for å ta opp igjen diskusjonen når de kommer hjem.
Nå har Gjertrud begynt og få vondt i føttene etter all butikkgåingen, og Johan savner tv-apparatet. De bestemmer seg for å dra hjem igjen. Og hjemme igjen, så begynner de selvsagt på krangelen igjen.
Denne natten har Gjertrud store problemer med å få sove. Hun tenker kun på det dramatiske som skjedde på kjøpesentret. Nå har hun opplevd to ran på kort tid, og det er veldig skremmende synes hun.
Hun blir blir liggende å tenke på det hele natten, og drømmer ekle mareritt.
--EJK--
Ved noen kasseroller finner han et bord med pyntetroll og tenker, Gjertrud. Det er noe for henne, men det er jo ingen av dem som ligner på henne, så derfor gidder han ikke kjøpe et troll til Gjertrud, selv om han synes hun er et. Nei, dette er vel mere en butikk for mannfolk, så kanskje han finner noe til broren sin? Desverre er jo alt så dyrt. Han vet at broren ønsker seg ny stekepanne med lokk, men den er jo så alt for dyrt. Johan kommer på en god ide, han kan jo spørre betjeningen om å kun få kjøpe lokket. "Er du sprø? Vi selger da ikke stekepannen og lokket hver for seg. Det er jo en pakkepris", sier en tykk, liten kvinne med krøller som står i kassen. Johan sier at han SKAL ha kun lokket, men damen protesterer. Etter et langt foredrag om pakkeprisen på stekepanner med lokk, uten noe respons, gir kassadamen seg. Johan blir glad og kjøper lokket, selv om han vet at broren ikke har stekepanne som det passer til. Han tenker at stekepannen kan han kjøpe selv.
På en klesbutikk like i nærheten har Gjertrud fått øye på et tilbud på hvite tennissokker. Hun tenker at her kan hun gjøre et kupp. Johan som bare subber når han går, har slitt ut mang et sokkepar og trenger nye. Hun kan jo kjøpe han en 20-30 par i julegave. Som tenkt, så gjort. Men hva skal sønnen hennes få?
Hun bestemmer seg for å gå inn på Coop Elektro en tur for å se etter gave til han. Mens hun er der inne får hun plutselig øye på en mann som stikker av med en DVD-spiller. "Stopp, han stjal en DVD-spiller", roper en av de ansatte i butikken. En vekter som står utenfor kvikner til og skal til å løpe etter tyven. I det samme han snur seg rundt for å løpe, snubler han i sine egne føtter og blir liggende så lang han er på gulvet. Da får Gjertrud en ide. Hun har jo for en stund tilbake siden vært vitne til et postran. Det sto i alle aviser, for hun klarte jo og stoppe raneren før han gjorde noe skade. Hun vil stoppe denne tyven også.
Ikke mange sekundene etter er hun på tur ut av butikken og etter raneren. Men på grunn av at hun er så gammel går det alt for tregt. Men ikke langt unna burtikken støter hun på tyven, som tar vesken i fra henne og springer videre. Dette har vekteren fått med seg og kommer i full fart i mot Gjertrud med en handlevogn. "Sett deg oppi", sier han til Gjertrud. Hun gjør som hun får beskjed om, og snart er de i full fart etter tyven.
Forbi både klesbutikker, skobutikker og leketøysforretninger går det før de endelig når igjen tyven. Gjertrud er helt sikker. Mannen i rød jakke er tyven. Det viser seg at tyven er selveste senternissen. Hva skal Gjertrud og vekteren gjøre nå? Han sitter jo utenfor kafeen med en lang kø med barn foran seg. De kan jo ikke si at nissen er en tyv. Han skal jo liksom være et idol og forbilde for barna. De bestemmer seg for å ta tak i nissen, dra han med seg og si til barna at nissen har et veldig viktig nissemøte. Som sagt så gjort.
Vekteren stiller seg foran nissen og stiller han det ene spørsmålet etter det andre. "Hvorfor gjorrde du dette", spør han. Nissen nekter å svare. Dette liker verken Gjertrud eller vekteren. Vekteren blir enda strengere og stiller seg enda nærmere tyven. Men tyven sier ingenting. Svetten begynner å piple og han blir mer og mer nervøs. Til slutt gir tyven fra seg Gjertruds veske. Men en ting mangler. Leppestiften, hvor er den? Det viser seg at tyven har tatt den. Men hva skal en mann med leppestift. Plutselig oppdager Gjertrud at sminkespeilet og en blondetruse hun hadde i vesken også er borte. Nå blir vekteren og Gjertrud enda mer nyskjerrige. Hva i alle dager skal tyven med alle disse dametingene? De presser han, for å prøve å få han til å si det, uten hell. Dette er noe av det rareste Gjertrud har vært med på. Men vekteren bare ler. Nå skjønner han vertfall hvorfor tyven ville være senternissen, han som liker å kle seg sånn ut. Men kan han være transvestitt eller noe? Dette får de ikke svar på. Tyven går med på å gi ifra seg tingene han har stjelt, mot at han ikke blir annmeldt for tyveriet. Det er greit og alt blir levert tilbake.
Senere møtes Gjertrud og Johan på kafeen. Det viser seg at han bare har fått kjøpt en julegave, og Gjertrud har fått kjøpt en fire-fem stykker. Dette liker hun dårlig. Hun synes han er skikkelig lat. Gjertrud forteller om det dramatiske hun ahr vært vitne til, men Johan bare ler. "Ville han ha dine store bestemortruser med bremsespor?", ler Johan rått. Gjertrud blir lei seg og sier at dette var virkelig traumatisk. Johan tror henne ikke og fortsetter med å le.
Nå blir Gjertrud sint og beordrer han til å gå en runde til i butikkene og vertfall få kjøpt en julegave til. Dette nekter Johan å gjøre. De begynner å krangle høylytt så alle kafegjestene får hakeslipp. De begynner å tiske og viske til hverandre om det som skjer med Johan og Gjertrud. Da blir de virkelig flaue og bestemmer seg for å ta opp igjen diskusjonen når de kommer hjem.
Nå har Gjertrud begynt og få vondt i føttene etter all butikkgåingen, og Johan savner tv-apparatet. De bestemmer seg for å dra hjem igjen. Og hjemme igjen, så begynner de selvsagt på krangelen igjen.
Denne natten har Gjertrud store problemer med å få sove. Hun tenker kun på det dramatiske som skjedde på kjøpesentret. Nå har hun opplevd to ran på kort tid, og det er veldig skremmende synes hun.
Hun blir blir liggende å tenke på det hele natten, og drømmer ekle mareritt.
--EJK--
Kommentarer