I dag er det fjerde desember og Gjertrud sitter og strikker på BH'en som hennes søster skal få i julegave. Hun er akkurat ferdig med ene puppen og har kun den andre igjen. Johan synes alt som har med julen er noe skikkelig tull, spesielt julegaver. Men han er jo nødt til å kjøpe en til Gjertud, ellers blir hun skuffet og sur.
Men i dag har han ikke tid, for i dag må han motvillig være med Gjertrud til naboene, herr og fru Ingstad. Johan kan ikke fordra kombinasjonen Gjertrud Nilsen og Vigdis Ingstad. Det høres ut som rene Se og Hør når de setter i gang å prate. Sladder, fnising, hemmeligheter, interiør og andre kjærringhobbyer er det eneste de vil snakke om. Herr Ingstad er en smule bedre. Han drikker øl, fiser, forteller groviser og ser tv dagen lang. Det eneste Johan ikke liker med han er at han er så urenslig. Han vasker seg aldri, så fremst det ikke er en helt spesiell anledning, som for eksempel nå til jul. Men i kveld er han ikke nyvasket, for det er jo bare fjerde desember, ikke 23. Det blir vel ikke mye tv-titting der borte, for Gjertrud og Vigdis er strenge på det. "Når vi har gjester eller er på besøk skal ikke tv-apparatet være på", bruker dem å si i kor, til Johan og Herr Ingstads forargelse.
Nå har Gjertrud begynt å sukke. Hun begynner å bli irritert. Å strikke en BH til sin søster er vist lettere sagt en gjort. For søsteren hennes har usymmetriske bryster og de er langt fra like store. I tillegg henger det ene brystet mye lengre ned en det andre. Nei, nå er hun nødt å ta en pause, for dette var vriene saker.
Klokken nærmer seg tre og siste alpinkjører har kommet seg vel i mål, men uheldigvis med bare en ski og seilende på magen. Johan leter febrilsk gjennom kanalene for å finne en kanal som sender mer sport, men det er forgjeves. Bare såpeoperaer, barneprogrammer og reality-serier er å se. Men, nå kommer han innom en kanal som fatter interesse. Det er en tysk pornokanal. Dette ser Gjertrud og river fjernkontrollen ut av fingrene til Johan og skifter kanal i et hattfokk. Slike snuskete kanaler får ikke Johan se på. Hun reiser seg og sier til Johan at nå må de ordne seg før middagsbesøket. Han grynter litt, før han reiser seg motvillig opp av stolen.
Etter mange skjorteskift har han endelig funnet en finskjorte som passer. Gjertrud ler så hun rister. "Johan, du er jo blitt feit", ler hun så hun får leppestift i nesen. Johan trekker pusten mer og mer inn, for å få bedre plass i buksene sine, uten at det hjelper så mye.
Til slutt er de endelig klare til å dra på middagsbesøk. Gjertrud vil egentlig ikke på grunn av Herr Ingstad, og Johan vil egentlig ikke på grunn av Vigdis. Men de føler det blir for dumt å være hjemme.
Etter å ha stått og ringt på døren til Ingstads i nøyaktig 19 sekunder kommer Vigdis og åpner døren. "Neimen, er det ikke adventsbesøk, da. Så koselig at dere kunne komme", sier hun med et bredt smil om munnen. Johan har lyst å spy av henne. Inne i gangen møter Johan den første tingen han får fnatt av. Vigdis har minst fire-fem potteplanter i den bittelille gangen sin, og det synes han blir for mye. Pynt, pynt, pynt, og ingen ting annet.
Inne i dagligstuen sitter Herr Ingstad og glor på en dokumentar om krigen i Afganistan. Dette fatter Johan interesse for med en gang og setter seg ned for å se på, men da kommer det noen velkjente ord fra Vigdis og Gjertrud. "Når vi har gjester eller er på besøk skal ikke tv-apparatet være på", sier dem i kor. Herr Ingstad blir så irritert at han kaster fjernkontrollen hardt i gulvet, så pyntenissen som står ved peisen deiser i gulvet og knuser. Da blir Vigdis forbannet, men klarer og bevare roen så ikke naboene ser hvor sint hun kan bli.
Straks begynner det å lukte kjempegodt fra kjøkkenet og Gjertrud går for å se hva Vigdis rører rundt i. En deilig gryterett. Gjertrud får vann i munnen, for gryterett er en av livrettene hennes (bortsett fra syltelabber). Ved spisebordet har Johan og Herr Ingstad satt seg på hver sin side. Gjertrud har fått æren av å bære kasserollen med gryterett ut til spisestuen. I det samme hun kommer ut av kjøkkenet, snubler hun i teppekanten og mister hele kasserollen på gulvet. "Å, unnskyld, unnskyld. Jeg er så utrolig lei meg", sier hun med gråten i halsen. "Kjerring, hva har du gjort nå da? Tomsing!", sier Johan med kvass stemme. Gjertrud løper gråtende ut på do og setter seg. Vigdis løper etter henne for å trøste, uten at det hjelper.
I spisestuen begynner Johan å få det ubehagelig. Stanken fra en uvasket og ubarbert Herr Ingstad er blitt veldig uutholdelig. Han griner på nesen og vil ikke sitte der lengre. Herr Ingstad er trett av en lang dag og begynner å gjespe. Når han strekker på armene sine kommer stanken rett mot Johan som nesten spyr. Herr Ingstad ser at det er noe med Johan og roper på Vigdis. "Vigdis, nå har du servert den der forferdelige, stygge vinen", roper han. Johan avbryter han og sier at vinen er veldig god, men at det er noe annet som lukter stygt. Herr Ingstad roper på kona si igjen, men denne gangen roper han at flatbrødet smaker dritt. Johan sier at det ikke er det heller som er problemet. Hvordan skal han få sagt det til han? I det samme kommer Vigdis som endelig har fått Gjertrud ut av doet. "Herr Ingstad, du stinker", sier Gjertrud. Herr Ingstad lukter seg under armene, men kjenner ingen stank. Vigdis forklarer at han ikke har luktesans, men er veldig sjuskete og dårlig på selvhygiene.
Etter mye vasking av gulv blir Vigdis litt fortvilet. For nå har jo gryteretten gått til spille, og hva skal hun da servere? Det eneste hun greier å finne frem er en gammel loff og noen egg. Hun bestemmer seg for å vispe i sammen en omelett til gjestene. Dette vil ikke verken Herr Ingstad eller Johan ha noe av. "Skal vi ha gjester til middag, skal de faen meg ha noe annet en omelett", sier Herr Ingstad. Men hun har jo ikke noe annet til gjesten. Gjertrud forklarer at dette må bli en god kveld ut av det lille som er. Det har hun rett i.
Alle fordommer, krangler og sure miner blir lagt på is resten av kvelden. Det viser seg at naboene ikke er så dumme og rare likevel. Dette blir en 4. desember Gjertrud og Johan vil huske lenge.
--EJK--
Men i dag har han ikke tid, for i dag må han motvillig være med Gjertrud til naboene, herr og fru Ingstad. Johan kan ikke fordra kombinasjonen Gjertrud Nilsen og Vigdis Ingstad. Det høres ut som rene Se og Hør når de setter i gang å prate. Sladder, fnising, hemmeligheter, interiør og andre kjærringhobbyer er det eneste de vil snakke om. Herr Ingstad er en smule bedre. Han drikker øl, fiser, forteller groviser og ser tv dagen lang. Det eneste Johan ikke liker med han er at han er så urenslig. Han vasker seg aldri, så fremst det ikke er en helt spesiell anledning, som for eksempel nå til jul. Men i kveld er han ikke nyvasket, for det er jo bare fjerde desember, ikke 23. Det blir vel ikke mye tv-titting der borte, for Gjertrud og Vigdis er strenge på det. "Når vi har gjester eller er på besøk skal ikke tv-apparatet være på", bruker dem å si i kor, til Johan og Herr Ingstads forargelse.
Nå har Gjertrud begynt å sukke. Hun begynner å bli irritert. Å strikke en BH til sin søster er vist lettere sagt en gjort. For søsteren hennes har usymmetriske bryster og de er langt fra like store. I tillegg henger det ene brystet mye lengre ned en det andre. Nei, nå er hun nødt å ta en pause, for dette var vriene saker.
Klokken nærmer seg tre og siste alpinkjører har kommet seg vel i mål, men uheldigvis med bare en ski og seilende på magen. Johan leter febrilsk gjennom kanalene for å finne en kanal som sender mer sport, men det er forgjeves. Bare såpeoperaer, barneprogrammer og reality-serier er å se. Men, nå kommer han innom en kanal som fatter interesse. Det er en tysk pornokanal. Dette ser Gjertrud og river fjernkontrollen ut av fingrene til Johan og skifter kanal i et hattfokk. Slike snuskete kanaler får ikke Johan se på. Hun reiser seg og sier til Johan at nå må de ordne seg før middagsbesøket. Han grynter litt, før han reiser seg motvillig opp av stolen.
Etter mange skjorteskift har han endelig funnet en finskjorte som passer. Gjertrud ler så hun rister. "Johan, du er jo blitt feit", ler hun så hun får leppestift i nesen. Johan trekker pusten mer og mer inn, for å få bedre plass i buksene sine, uten at det hjelper så mye.
Til slutt er de endelig klare til å dra på middagsbesøk. Gjertrud vil egentlig ikke på grunn av Herr Ingstad, og Johan vil egentlig ikke på grunn av Vigdis. Men de føler det blir for dumt å være hjemme.
Etter å ha stått og ringt på døren til Ingstads i nøyaktig 19 sekunder kommer Vigdis og åpner døren. "Neimen, er det ikke adventsbesøk, da. Så koselig at dere kunne komme", sier hun med et bredt smil om munnen. Johan har lyst å spy av henne. Inne i gangen møter Johan den første tingen han får fnatt av. Vigdis har minst fire-fem potteplanter i den bittelille gangen sin, og det synes han blir for mye. Pynt, pynt, pynt, og ingen ting annet.
Inne i dagligstuen sitter Herr Ingstad og glor på en dokumentar om krigen i Afganistan. Dette fatter Johan interesse for med en gang og setter seg ned for å se på, men da kommer det noen velkjente ord fra Vigdis og Gjertrud. "Når vi har gjester eller er på besøk skal ikke tv-apparatet være på", sier dem i kor. Herr Ingstad blir så irritert at han kaster fjernkontrollen hardt i gulvet, så pyntenissen som står ved peisen deiser i gulvet og knuser. Da blir Vigdis forbannet, men klarer og bevare roen så ikke naboene ser hvor sint hun kan bli.
Straks begynner det å lukte kjempegodt fra kjøkkenet og Gjertrud går for å se hva Vigdis rører rundt i. En deilig gryterett. Gjertrud får vann i munnen, for gryterett er en av livrettene hennes (bortsett fra syltelabber). Ved spisebordet har Johan og Herr Ingstad satt seg på hver sin side. Gjertrud har fått æren av å bære kasserollen med gryterett ut til spisestuen. I det samme hun kommer ut av kjøkkenet, snubler hun i teppekanten og mister hele kasserollen på gulvet. "Å, unnskyld, unnskyld. Jeg er så utrolig lei meg", sier hun med gråten i halsen. "Kjerring, hva har du gjort nå da? Tomsing!", sier Johan med kvass stemme. Gjertrud løper gråtende ut på do og setter seg. Vigdis løper etter henne for å trøste, uten at det hjelper.
I spisestuen begynner Johan å få det ubehagelig. Stanken fra en uvasket og ubarbert Herr Ingstad er blitt veldig uutholdelig. Han griner på nesen og vil ikke sitte der lengre. Herr Ingstad er trett av en lang dag og begynner å gjespe. Når han strekker på armene sine kommer stanken rett mot Johan som nesten spyr. Herr Ingstad ser at det er noe med Johan og roper på Vigdis. "Vigdis, nå har du servert den der forferdelige, stygge vinen", roper han. Johan avbryter han og sier at vinen er veldig god, men at det er noe annet som lukter stygt. Herr Ingstad roper på kona si igjen, men denne gangen roper han at flatbrødet smaker dritt. Johan sier at det ikke er det heller som er problemet. Hvordan skal han få sagt det til han? I det samme kommer Vigdis som endelig har fått Gjertrud ut av doet. "Herr Ingstad, du stinker", sier Gjertrud. Herr Ingstad lukter seg under armene, men kjenner ingen stank. Vigdis forklarer at han ikke har luktesans, men er veldig sjuskete og dårlig på selvhygiene.
Etter mye vasking av gulv blir Vigdis litt fortvilet. For nå har jo gryteretten gått til spille, og hva skal hun da servere? Det eneste hun greier å finne frem er en gammel loff og noen egg. Hun bestemmer seg for å vispe i sammen en omelett til gjestene. Dette vil ikke verken Herr Ingstad eller Johan ha noe av. "Skal vi ha gjester til middag, skal de faen meg ha noe annet en omelett", sier Herr Ingstad. Men hun har jo ikke noe annet til gjesten. Gjertrud forklarer at dette må bli en god kveld ut av det lille som er. Det har hun rett i.
Alle fordommer, krangler og sure miner blir lagt på is resten av kvelden. Det viser seg at naboene ikke er så dumme og rare likevel. Dette blir en 4. desember Gjertrud og Johan vil huske lenge.
--EJK--
Kommentarer