Det er natt til tredje desember og Gjertrud ligger og sover. Plutselig hører hun noen som hyler i første etasjen. Hun blir litt redd, men åpner nattborskuffen og drar frem det store, tunge steinkjevle sitt. Gjertrud tar det forsiktig i hånden sin, holder det bak ryggen og går forsiktig ned trappen til første etasje. I første etasje oppdager hun at kjøkkenlyset er slått på. Hun lister seg forsiktig inn på kjøkkenet, og løfter kjevle over hodet. Nå er hun klar for å slå til innbrudstyven. Inbrudstyven snur seg plutselig og begge setter i et hyl. Det er jo Johan som står med fingrene i musefella, og ingen innbrudstyv. Gjertrud er lei seg for at hun nesten slo til han med kjevle, men er veldig glad for at julepølsefellen virket. Johan er ikke særlig blid på grunn av musefellen han hadde funnet i kjøleskapet. Gjertrud er enda sint, så hun tar med seg kjevle og går opp til sengen sin igjen.
Neste morgen har det snødd enda mere. Hun maser og maser på Johan som ikke gidder å gå ut for å måke den vekk. Gjertrud setter seg ned med en god kopp kaffe og dagens avis. Johan har allerede plassert seg foran tv-apparat og er klar for mer vintersport. Plutselig høres et jubel fra kjøkkenet. Gjertrud har til sin store glede oppdaget noe gledelig i tv-oversikten. Christer Sjögren skal nemlig være gjest i årets siste utgave av "Skavlan". Gjertrud er helt på knærne etter denne sjarmerende svenske sangfuglen, og er helt i ekstase. Dette skal hun få med seg. Men det er jo så mange timer til. Klarer hun å vente? Johan bare sukker, for er det noen han hater så er den smørblide drittungen Christer. Dette skal vertfall ikke han se på.
Gjertrud sluker kaffen før hun går ut i gangen, tar på seg sko og jakke og går ut etter mer ved. På trappen utenfor ytterdøren er det glatt og sleipt. Hun holder på å miste fotfeste og detter rett på rumpen. Dette gjør ekstremt vondt og hun må bare returnere inn igjen.
Når hun kommer inn igjen ler Johan av henne. "Du ser jo ut som ei gås som kommer vaggende", ler han. Gjertrud bare ser strengt på han, og setter seg i sofaen. Det er så vondt at hun ikke klarer å sitte. Kanskje det hjelper hvis hun legger seg? Nei, det er bare enda verre. Hele denne rumpegreien gjør Gjertrud bare lei seg. Hun bestemmer seg for å finne frem juleplatene hun har av Christer Sjögren.
Akkurat i det hun er klar til å sette på "En stjärna lyser i natt", roper Johan stopp, med full røst. Det runger så kraftig når Johan roper at snøen på taket ramler ned på verandaen og en katt som sitter på gårdsplassen ser ut som den har fått ADHD, når den springer rundt som gal. "Ikke sett på slikt piss! Jeg skal se skøyteløpet, og julemusikk skal aldri spilles i dette huset mer. Og ivertfall ikke den der jævli flørtepusen Christer Sjøsprøyt", roper Johan. Gjertrud blir lei seg og sier at hun SKAL høre på platen. Johan nekter, og det blir skikkelig krangel på stuegulvet. Dette passer ikke for sarte sjeler, så derfor hopper vi rett over krangelen.
Etter nøyaktig 20 minutter, 30 sekunder og 2 hundredeler er de gått lei av å krangle. Gjertrud går vaklende ut på soverommet. På soverommet har hun et stort bilde på nattbordet av sin kjærlighet. Nei, ikke Johan, for han er hun blitt fryktelig lei av. Nei, det er et stort bilde av Christer Sjögren. Hun blir sittende å se på bildet, mens hun feller en tåre. Hun må tenke på drømmen hun hadde for en uke siden. Da drømte hun at hun var på konsert med Christer. Han satte seg på scenekanten og sang kun for henne. Etterpå gikk hun på resteurant og bestilte fisk. Men, hvem satte seg ved nabobordet? Jo, selveste Christer. Og han bestilte det samme. Men, desverre klasket Johan armen sin i trynet på Gjertur i samme øyeblikk, med et uhell i søvne. Da våknet hun og klarte aldri finne tilbake til drømmen. Kanskje julen kan reddes likevell? Hun kan jo bare ønske seg en til cd-spiller som hun kan ha på soverommet, slik at hun kan få høre på Christers julemusikk i fred.
Hun bestemmer seg for å gå ut til Johan som sitter foran tv-apparatet og fortelle om julegaveønsket sitt. Johan gidder ikke høre på henne, han er alt for opptatt med å se på Bøkko og de andre skøytegutta. Gjertrud synes det er for mye sport og griper fjernkontrollen for å skifter kanal. Johan blir sur og slår etter fjernkontrollen, men greier ikke nå den. "Nå skal vi se Christer Sjögren hos Skallan... eller hva han heter", sier hun. Dette liker ikke Christer i det hele tatt, men Gjertrud insisterer. Kanskje hun heller skulle ønske seg et ekstra tv-apparat i julegave? Eller begge deler? Hun humrer litt for seg selv, før hun setter seg på fjernkontrollen. Det skulle hun ikke gjort, for nå får hun ekstra vondt i baken. Hav skal hun gjøre? Hun bestemmer seg for å se Christer i stående stilling.
Med en gang Christer kommer inn i studio, får hun kjerteklapp og pustebesvær. Hennes store kjærlighet er endelig å se på tv igjen. Hun blir helt skjelven, til Johans store fortvilelse.
Denne kvelden blir det godt å legge seg, etter en så flott tv-kveld. Men, så var det den fordømte baken, da. Plutselig finner hun ut av det. Hun kan sove på magen, for da gjør det ikke så vondt. Nå sovner hun momentant.
--EJK--
Neste morgen har det snødd enda mere. Hun maser og maser på Johan som ikke gidder å gå ut for å måke den vekk. Gjertrud setter seg ned med en god kopp kaffe og dagens avis. Johan har allerede plassert seg foran tv-apparat og er klar for mer vintersport. Plutselig høres et jubel fra kjøkkenet. Gjertrud har til sin store glede oppdaget noe gledelig i tv-oversikten. Christer Sjögren skal nemlig være gjest i årets siste utgave av "Skavlan". Gjertrud er helt på knærne etter denne sjarmerende svenske sangfuglen, og er helt i ekstase. Dette skal hun få med seg. Men det er jo så mange timer til. Klarer hun å vente? Johan bare sukker, for er det noen han hater så er den smørblide drittungen Christer. Dette skal vertfall ikke han se på.
Gjertrud sluker kaffen før hun går ut i gangen, tar på seg sko og jakke og går ut etter mer ved. På trappen utenfor ytterdøren er det glatt og sleipt. Hun holder på å miste fotfeste og detter rett på rumpen. Dette gjør ekstremt vondt og hun må bare returnere inn igjen.
Når hun kommer inn igjen ler Johan av henne. "Du ser jo ut som ei gås som kommer vaggende", ler han. Gjertrud bare ser strengt på han, og setter seg i sofaen. Det er så vondt at hun ikke klarer å sitte. Kanskje det hjelper hvis hun legger seg? Nei, det er bare enda verre. Hele denne rumpegreien gjør Gjertrud bare lei seg. Hun bestemmer seg for å finne frem juleplatene hun har av Christer Sjögren.
Akkurat i det hun er klar til å sette på "En stjärna lyser i natt", roper Johan stopp, med full røst. Det runger så kraftig når Johan roper at snøen på taket ramler ned på verandaen og en katt som sitter på gårdsplassen ser ut som den har fått ADHD, når den springer rundt som gal. "Ikke sett på slikt piss! Jeg skal se skøyteløpet, og julemusikk skal aldri spilles i dette huset mer. Og ivertfall ikke den der jævli flørtepusen Christer Sjøsprøyt", roper Johan. Gjertrud blir lei seg og sier at hun SKAL høre på platen. Johan nekter, og det blir skikkelig krangel på stuegulvet. Dette passer ikke for sarte sjeler, så derfor hopper vi rett over krangelen.
Etter nøyaktig 20 minutter, 30 sekunder og 2 hundredeler er de gått lei av å krangle. Gjertrud går vaklende ut på soverommet. På soverommet har hun et stort bilde på nattbordet av sin kjærlighet. Nei, ikke Johan, for han er hun blitt fryktelig lei av. Nei, det er et stort bilde av Christer Sjögren. Hun blir sittende å se på bildet, mens hun feller en tåre. Hun må tenke på drømmen hun hadde for en uke siden. Da drømte hun at hun var på konsert med Christer. Han satte seg på scenekanten og sang kun for henne. Etterpå gikk hun på resteurant og bestilte fisk. Men, hvem satte seg ved nabobordet? Jo, selveste Christer. Og han bestilte det samme. Men, desverre klasket Johan armen sin i trynet på Gjertur i samme øyeblikk, med et uhell i søvne. Da våknet hun og klarte aldri finne tilbake til drømmen. Kanskje julen kan reddes likevell? Hun kan jo bare ønske seg en til cd-spiller som hun kan ha på soverommet, slik at hun kan få høre på Christers julemusikk i fred.
Hun bestemmer seg for å gå ut til Johan som sitter foran tv-apparatet og fortelle om julegaveønsket sitt. Johan gidder ikke høre på henne, han er alt for opptatt med å se på Bøkko og de andre skøytegutta. Gjertrud synes det er for mye sport og griper fjernkontrollen for å skifter kanal. Johan blir sur og slår etter fjernkontrollen, men greier ikke nå den. "Nå skal vi se Christer Sjögren hos Skallan... eller hva han heter", sier hun. Dette liker ikke Christer i det hele tatt, men Gjertrud insisterer. Kanskje hun heller skulle ønske seg et ekstra tv-apparat i julegave? Eller begge deler? Hun humrer litt for seg selv, før hun setter seg på fjernkontrollen. Det skulle hun ikke gjort, for nå får hun ekstra vondt i baken. Hav skal hun gjøre? Hun bestemmer seg for å se Christer i stående stilling.
Med en gang Christer kommer inn i studio, får hun kjerteklapp og pustebesvær. Hennes store kjærlighet er endelig å se på tv igjen. Hun blir helt skjelven, til Johans store fortvilelse.
Denne kvelden blir det godt å legge seg, etter en så flott tv-kveld. Men, så var det den fordømte baken, da. Plutselig finner hun ut av det. Hun kan sove på magen, for da gjør det ikke så vondt. Nå sovner hun momentant.
--EJK--
Kommentarer