Gjertrud Nilsens Jul, 2 Desember: Mannfolk og Julepølser

Det er andre Desember og Gjertrud Nilsen står og henger opp adventsstjerne i kjøkkenvinduet sitt. Gammel Johan bare sitter forran tv-apparatet og ser på vintersport. Gjertrud er ganske forbannet på han fordi han ikke vil hjelpe til med å henge opp adventspynten. Hun har spurt han om hjelp flere ganger i løpet av dagen, men Johan bare sukker og sier at vintersporten kommer i første rekke. For en udugelig latsabb, tenker Gjertrud der hun prøver å få orden på en ledningsfloke.

Snøen faller tett utenfor kjøkkenvinduet, og Gjertrud gruer seg til å gå ut i uthuset etter mere ved. Hun tenker at det er vel ikke noe vits å spørre Johan om han kan gå å hente den, for han er jo bare opptatt av tv-apparatet. Gjertrud begynner å humre litt for seg selv når hun tenker på hva hun sa til ham forleden dag. "Bigami er ulovlig i Norge, Johan", hadde hun sagt. Men ikke selv da hadde han reagert. Så det var vel noe i det hun hadde sagt, han har et sterkere forhold til tv-apparatet en til henne. Han har jo aldri tid til litt sengehygge. Hun må alltid spille mitt skip er lastet med alene, før hun sovner om kveldene.

Gjertrud ser en gang til ut av kjøkkenvinduet. Det har begynt å snø enda mer, og Gjertrud blir mer og mer skeptisk til å gå ut. Men varmere blir det jo ikke inne uten ved, så hun må nok gå ut en tur etter mer ved.

Hun hutrer seg bortover gårdsplassen når nærmeste nabo plutselig kommer sparkende forbi. "God desemberkveld", sier Vigdis Ingstad. Gjertrud skvetter til og ramler på rygg i snøen. Hun reiser seg, børster bort snøen fra jakken og begynner å le. Vigdis humrer også litt for seg selv, før hun setter seg ned på sparken. "Du og Johan er invitert til meg og mannen min på middag den 4.", sier Vigdis. Gjertrud takker ja, men vil egentlig ikke. Hun kan ikke fordra mannen til Vigdis. Han er et skikkelig svin, og forteller bare grove vitser og drikker øl. Han promper hvor som helst og når som helst. Vigdis har hun ingenting imot, det er mannen hennes som bremser for det hyggelige. Men, hun får vel bare heve seg over det. Vigdis er nødt til å sparke videre slik at hun rekker daglivarebutikken før den stenger.

Vel inne igjen blir Gjertrud møtt av røyk. Hva i alle dager kan det være? Hun slenger fra seg jakken og stormer inn på stuen. Der står Johan og blåser mot sallongbordet. Hele den fine, lilla adventsduken står i brann. Gjertud blir helt i fyr og flamme når hun ser det. Ikke bokstavelig ment, men hun blir helt rabiat, eller hva vi skal kalle det for. "Johan, min paramann... eller hva det nå heter", sier hun med gråten og sinne i halsen. "Jeg er da ingen pyroman, din gamle røy", sier Gammel Johan med en blanding av sinne og forfjamselse. "Et av dine forbanna duftadventslys, som lukter som gammel tåfis, sluknet og jeg skulle prøve å tenne deg igjen, da det veltet og satte fyr på den jævla lilla adventsfilla di". Dette liker ikke Gjertrud. Når hun nå har pyntet så fint til advent, og så kommer Johan og ødelegger alt. Hun ber han om å hente noe vann og helle over flammene før de sprer seg, men får ingen respons. Johan bare står der og blåser på flammene, som om det vil slukke dem. "Her i huset må man gjøre alt selv", sier Gjertrud med sint stemme, mens hun går med taktfaste steg mot badet for å hente vann.

Etter at flammene er slukket, setter Johan seg ned i stolen sin igjen for å se på mer sport. Gjertrud bare fnyser til han og går på kjøkkenet for å starte på middagen. I det hun åpner kjøleskapet, roper hun høyt. "Din gamle banan", roper hun til Johan. Han abre ler og legger stolen bakover for å ta seg en lur. "Du setter deg ikke til å sove nå. Jeg hadde tenkt å koke julepølser til middag, men du har vært i kjøleskapet og spist dem opp", sier hun med en rasende tone. "Jeg var sulten, så da måtte jeg jo ha meg noe å spise. Eller mener du jeg skal sulte i hjel?", sier Johan før han setter til å sove igjen. Nå har Gjertrud fått nok. Skal Johan ha middag får han lage den selv. Gjertrud bestemmer seg for å dra til byen for å handle noen julegaver. Men siden hun ikke kan kjøre bil, må Gammel Johan kjøre henne til byen. Dette liker ikke Johan i det hele tatt, men han har ikke noe valg.

I bilen på vei til byen sier ikke Gjertrud et eneste ord. hun er så sint på Johan at hun ikke klarer å se på han. Endelig er de framme og Gjertrud skynder seg ut av bilen. Johan sier hade, men Gjertrud svarer ikke.

Inne på kjøpesentret har Gjertrud bestemt seg for en ting hun skal kjøpe, nemlig julepølser. Men denne gangen skal hun gjøre det på en annen måte, slik at Johan ikke spiser dem opp før middag. Hun går inn på en julepyntet utgave av Claes Olsson. Forbi flere juletrær, nisser og kongler, finner hun det hun leter etter. Nemlig musefeller. Hun skal kjøpe musefeller og legge ved julepølsene i kjøleskapet, slik at Johan ikke spiser dem opp.

På kjøpesentret er det en stor kafe med masse gode kaker. Der treffer Gjertrud på to av sine gode venner, Ellinor og Ellfrida, to tvillingkjerringer som er medlem i hennes pensjonistforening "De Eldres Venner". De setter seg ned i lag og begynner å skravle om alt mulig. Ellfrida som er ganske senil prater om julegavene hun skal kjøpe. Hun har tengt å kjøpe ny borremaskin til mannen sin. Gjertrud og Ellinor bare ler, for det kjøpte jo hun og barna til han til bursdagen for to måneder siden. Nei, det er ikke Ellfrida enig i. Ellinor vet at det var det han fikk, så hun bare ler. Er ikke altid like greit å være gammel og senil. Gjertud forteller om de irriterende episodene med Johan i det siste, og forklarer den gode ideen sin for å få ha julepølsene i fred. Ellinor og Ellfrida ler seg nesten skakke av det hun forteller, og forlanger statusrapport om hvordan det funket på neste pensjonistforreningsmøte. Gjertrud gleder seg til å komme hjem og få testet ut sin nye ide.


--EJK--

Kommentarer