10 Desember ligger Johan enda på sofaen med store ryggsmerter. Han har nesten ikke sovet i natt, både på grunn av smertene men også på grunn av det som de fikk vite i går. De kommer aldri til å glemme det. Gjertrud er veldig trett der hun subber i morgenkåpen. Hun har kun tenkt påd et ekle som har skjedd på sofaen deres. Det grøsser nedover ryggen hennes når hun tenker på det.
Helt vrangsøvd og gruggen går hun ut etter posten. Hun stikker hånden sin ned i postkassen og griper til seg posten, før hun trasker inn igjen. Skoene hennes er blitt fulle av snø, og morgenkåpen har anntydning til og være våt på nederste del.
Johan griper tak i posten med en gang hun legger den på stuebordet. Etter å ha bladd forbi masse reklame, regninger og aviser finner han noe intressant. Det er et brev som har havnet feil. Det er egentlig adressert til Herr og Fru Ingstad. Nå blir Johan nyskjerrig. Hva får dem brev om? Han skal akkurat til og åpne det når Gjertrud ser hva han gjør. "Stopp! Det er ikke ditt brev", sier hun strengt. Han gir seg ikke, han SKAL se hva naboen får i posten. Gjertrud mener de skal levere det til de rettsmessige eierne, noe Johan synes bare er tull. "De kan få det etter at vi har lest det", sier han. Dette synes Gjertrud er skikkelig frekt og uakseptabelt. Hun nekter og river brevet ut av armene hans. Da blir Johan sint. Det må jo være en mening med at posten har kommet feil, og da skal de lese det. Det er vertfall hans oppfatning av saken. De begynner å krangle om de skal lese brevet eller ikke. Og som vi gjorde tidligere i serien i hensyn til sarte sjeler, så hopper vi over denne krangelen også.
Etter 25 minutter, 40 sekunder og 1 hundredel er Gjertrud på vei ut for å gi brevet til de rette eierne. Johan ligger og roper at hun ikke må gjøre det, uten at han blir hørt. Plutselig kommer han på noe. "Tenk om det er en forvarsel på en reise eller noe slikt dem skal ha. Da kan jo vi dra bort til dem og ha sex i DERES sofa mens dem er borte.", roper han. Da blir Gjertrud hevnlysten og medvillig. Hun kler av seg skoene sine og kommer inn på stuen igjen. "Hva venter du på? Åpne brevet da!", sier hun ivrig. Johan åpner brevet og leser:
"Kjære Vigdis m/familie. Dere er herved innvitert til oss på 30. bryllupsdag den 19. januar. Festen vil foregå på Røde Kors sine lokaler på Erikstad, Fauske. Gi beskjed innen 19. desember om dere kommer eller ikke. Med vennlig hilsen Gunn og Otto Lunde."
Nå blir Johan og Gjertrud glade. Herr og Fru Ingstad skal få smake sin egen medisin den 19. januar. Johan har allerede bestemt seg for å ligge øverst. Gjertrud sier at hun får trøbbel med magen hvis hun må ligge underst, så hun må få ligge øverst. Det synes han er greit så lenge de får gjort sin hevn. Men hva skal de la ligge igjen som spor etter dem? Kanskje en utbrukt kondom? Eller noe sexleketøy? Nei, de går nok mest sannsynlig for kondomen, for sexleketøy er noe de aldri egentlig har hatt ordentlig taket på. Det er så mange duppeditter og kanpper at dem blir sprø. Så sexleketøy er ikke noe for dem.
Kanskje dem ikke bare skal gjøre det på Ingstads sofa, men påa lle møblene i hele stuen deres? Det hadde vært litt av en hevn. Gjertrud flir rått når hun tenker på det. Å, hvor hun gleder seg til hevnaksjonen. Johan er mer opptatt av ryggsmertene sine. Han er nødt til å ha en smertestillende tabelett, og da må gjertrud hente den. Men hun er for opptatt med og planlegge hevnaksjonen. Johan maser og amser, men får ikke svar. Hun er i sin egen verden. I en sexfylt hevnverden. Johan maser og maser, og roper og roper, men til ingen nytte. Han finner et ukeblad på bordet som han kaster bort på Gjertrud. Da kvikkner hun til, og lurer på hva han vil. "Smertestillende! Vann!", sier han. Gjertrud blir med en gang borte i sin egen verden igjen. Johan roper så det dirrer i veggene. Gjertrud reiser seg til slutt for å hente smertestillende til han.
Det eneste som er dumt med dette er at det er så lenge til. Hun ville ha gjort det med en gang, noe som ikke lar seg gjøre så lenge naboene er hjemme. Men når den aktuelle dagen kommer, da skal det gjøres skikkelig. Med promp og prakt.
Men nå er Gjertrud nødt til å gå med brevet tild em, ellers vil dem jo aldri få innvitasjonen, og aldri reise bort så hevnaksjonen kan gjennomføres. Når hun går ut av stuen blunker hun lurt til Johan som blunker tilbake.
--EJK--
Helt vrangsøvd og gruggen går hun ut etter posten. Hun stikker hånden sin ned i postkassen og griper til seg posten, før hun trasker inn igjen. Skoene hennes er blitt fulle av snø, og morgenkåpen har anntydning til og være våt på nederste del.
Johan griper tak i posten med en gang hun legger den på stuebordet. Etter å ha bladd forbi masse reklame, regninger og aviser finner han noe intressant. Det er et brev som har havnet feil. Det er egentlig adressert til Herr og Fru Ingstad. Nå blir Johan nyskjerrig. Hva får dem brev om? Han skal akkurat til og åpne det når Gjertrud ser hva han gjør. "Stopp! Det er ikke ditt brev", sier hun strengt. Han gir seg ikke, han SKAL se hva naboen får i posten. Gjertrud mener de skal levere det til de rettsmessige eierne, noe Johan synes bare er tull. "De kan få det etter at vi har lest det", sier han. Dette synes Gjertrud er skikkelig frekt og uakseptabelt. Hun nekter og river brevet ut av armene hans. Da blir Johan sint. Det må jo være en mening med at posten har kommet feil, og da skal de lese det. Det er vertfall hans oppfatning av saken. De begynner å krangle om de skal lese brevet eller ikke. Og som vi gjorde tidligere i serien i hensyn til sarte sjeler, så hopper vi over denne krangelen også.
Etter 25 minutter, 40 sekunder og 1 hundredel er Gjertrud på vei ut for å gi brevet til de rette eierne. Johan ligger og roper at hun ikke må gjøre det, uten at han blir hørt. Plutselig kommer han på noe. "Tenk om det er en forvarsel på en reise eller noe slikt dem skal ha. Da kan jo vi dra bort til dem og ha sex i DERES sofa mens dem er borte.", roper han. Da blir Gjertrud hevnlysten og medvillig. Hun kler av seg skoene sine og kommer inn på stuen igjen. "Hva venter du på? Åpne brevet da!", sier hun ivrig. Johan åpner brevet og leser:
"Kjære Vigdis m/familie. Dere er herved innvitert til oss på 30. bryllupsdag den 19. januar. Festen vil foregå på Røde Kors sine lokaler på Erikstad, Fauske. Gi beskjed innen 19. desember om dere kommer eller ikke. Med vennlig hilsen Gunn og Otto Lunde."
Nå blir Johan og Gjertrud glade. Herr og Fru Ingstad skal få smake sin egen medisin den 19. januar. Johan har allerede bestemt seg for å ligge øverst. Gjertrud sier at hun får trøbbel med magen hvis hun må ligge underst, så hun må få ligge øverst. Det synes han er greit så lenge de får gjort sin hevn. Men hva skal de la ligge igjen som spor etter dem? Kanskje en utbrukt kondom? Eller noe sexleketøy? Nei, de går nok mest sannsynlig for kondomen, for sexleketøy er noe de aldri egentlig har hatt ordentlig taket på. Det er så mange duppeditter og kanpper at dem blir sprø. Så sexleketøy er ikke noe for dem.
Kanskje dem ikke bare skal gjøre det på Ingstads sofa, men påa lle møblene i hele stuen deres? Det hadde vært litt av en hevn. Gjertrud flir rått når hun tenker på det. Å, hvor hun gleder seg til hevnaksjonen. Johan er mer opptatt av ryggsmertene sine. Han er nødt til å ha en smertestillende tabelett, og da må gjertrud hente den. Men hun er for opptatt med og planlegge hevnaksjonen. Johan maser og amser, men får ikke svar. Hun er i sin egen verden. I en sexfylt hevnverden. Johan maser og maser, og roper og roper, men til ingen nytte. Han finner et ukeblad på bordet som han kaster bort på Gjertrud. Da kvikkner hun til, og lurer på hva han vil. "Smertestillende! Vann!", sier han. Gjertrud blir med en gang borte i sin egen verden igjen. Johan roper så det dirrer i veggene. Gjertrud reiser seg til slutt for å hente smertestillende til han.
Det eneste som er dumt med dette er at det er så lenge til. Hun ville ha gjort det med en gang, noe som ikke lar seg gjøre så lenge naboene er hjemme. Men når den aktuelle dagen kommer, da skal det gjøres skikkelig. Med promp og prakt.
Men nå er Gjertrud nødt til å gå med brevet tild em, ellers vil dem jo aldri få innvitasjonen, og aldri reise bort så hevnaksjonen kan gjennomføres. Når hun går ut av stuen blunker hun lurt til Johan som blunker tilbake.
--EJK--
Kommentarer