På Toget - Første Kapittel

Togkonduktøren går frem og tilbake mens han patter på en sigarett. På perrongen står mange mennesker som venter på å få stige ombord på toget. Det er alt fra unge fruer til gamle gråhårete menn med bart.
Togkonduktøren ser på klokken sin, før han åpner en dør for å slippe pasasjerene inn.
En av passasjerene har en stor koffert som hun blir bedt om å legge i godsvognen. Hun blir sint og insisterer på at hun må
ha den med seg i togkupeen sin. Konduktøren sier at det er imot NSB sitt reglement, men fruen gir seg ikke før hun får viljen sin.

Inne på toget har en gammel, tunghørt mann satt seg fast med rullestolen sin i en korridor. En utålmodig mann står bak han og prøver å dytte han løs, uten at han lykkes. Tilslutt blir han så sint at han ber rullestolbrukeren reise til helvette. Dette liker ikke rullestolbrukeren i det hele tatt. Han tar sine tynne spinkle fingrer og kliper rundt nesen til den sinte mannen. Den sinte mannen blir så forbannet at han slår rullestolbrukeren lodrett ned med koferten sin. Rullestolbrukeren blir liggende på gulvet, helt bevisstløs. Hva har han gjort? Har han drept han? Den sinte mannen blir helt i fra seg. Han må få bort liket.

Rett bak han er det et toalett. Han bestemmer seg for å dra liket inn dit. Men for at det ikke skal se ut som han er dø, bestemmer han seg for å få det til å se ut som han bare har sovnet mens han satt der. Damen med den store kofferten kommer plutselig stormende forbi. Den sinte mannen skynder seg å lukke igjen toalettdøren, slik at hun ikke skal oppdage noe.

En veldig tissetrengt mann kommer inn på doet. I forfjamselsen setter den sinte mannen seg på fanget til liket, for å gjemme det. Den tissetrengte mannen ser at han sitter på fanget til liket og blir bare stående å se. "Hva skal dette bety? Homser nå til dags", sier han. Den sinte mannen blir helt forskrekket. Han er jo ikke homse, og vertfall ikke med et lik. Han jager ut den tissetrengte mannen, for nå må han kvitte seg med liket på en ordentlig måte. Vil jo ikke bli tatt for å være homse. Kanskje han kan kaste liket ut av toalettvinduet. Han bestemmer seg for å gjøre det, men akkurat i det liket treffer bakken, begynner toget å riste noe voldsomt, før det bråbremser. Han skjønner at de må ha kjørt over liket.

Den sinte mannen løper mot togutgangen, men blir stoppet av konduktøren. "Her slipper ingen ut. Vi må finne ut hva vi har kjørt over, så fortsetter vi mot neste stasjon", sier han. "Nei, jeg skal ut!", sier den sinte mannen og presser seg forbi. Han åpner døren og løper ut. Utenfor finner han et maltraktert lik, som er fastklemt mellom toget og skinnene. Hva skal han gjøre med det, slik at ingen oppdager det? En pose han har med seg bruker han for å putte kroppsdelene oppi. Stille og forsiktig går han inn på toget igjen.

Konduktøren går med bestemte skritt bort til damen med den store kofferten. Han vil vite hva som er så viktig med denne kofferten. "Frue, jeg må nok ta kofferten din med til godsvognen", sier konduktøren. Kvinnen blir fornermet, før hun utbryter: "Vet de ikke hvem jeg er? Jeg er jo den berømte operasangerinnen Anitra Anabella Grahn", sier hun. Konduktøren har aldri hørt om noen Anitra Grahn, og forresten ikke om andre kjente operasangerinner heller. Men, konduktøren blir bare mer og mer irritert over kofferten hennes. Selv om hun er en kjent operasangerinne skal hun ikke få ha kofferten sin i kupeen. "Det er mine dyre kjoler og smykker jeg har i den", sier hun. "Derfor må jeg ha den i kupeen sammen med meg". Konduktøren gir seg til slutt, men det er veldig, veldig motvillig han gjør det.

Den sinte mannen, som har overhørt denne samtalen, får plutselig en ide. Han kan jo spørre Anitra om å få låne en kjole å kle på liket, slik at det ser mer ordentlig ut. Men, hvordan skal han få til dette? Anitra er jo så redd for sine dyrebare kjoler. Kanskje han bare kan stjele en kjole når hun ikke er oppmerksom? Nei, han får heller prøve å forklare situasjonen for henne. Som sagt så gjort.

Med en gang han nevner at han har et lik, setter hun i et hyl, før hun besvimer. Konduktøren kommer springende. Han lurer på hva som har skjedd. Den sinte mannen får store problemer med å forklare seg. Hva skal han si? Han får ikke sukk over seg før Anitra kvikkner til og begynner å rope: "Død... død... død!!!...". Konduktøren ser på dem begge med strenge øyne. Hva skal den sinte mannen gjøre nå da? Kanskje han kan ta livet at konduktøren også? Nei, det virker for barbarisk. Eller gjør det nå virkelig det? Han kan jo få det til å se ut som et hendelig uhell. Han legger fra seg den ideen med en gang. Han er jo ingen drapsmann. Men, desperate tider krever desperate handlinger.

Han griper konduktøren hardt i armen. Konduktøren roper og skriker. Så vondt gjør det. Den sinte mannen tar han med inn på toalettet, og knyter han fast til klosettet med tau. Der skal han få sitte til liket er blitt fjernet, slik at han ikke oppdager noe.

--EJK--

Kommentarer