Anitra er kommet helt til seg selv igjen og begynt å rope. "Død, død, død!!!...", roper hun, så det ljomer i togveggene. Når den sinte mannen kommer gående forbi henne, vinker hun ham til seg. "Hvor, hva, hvem, hvilket...", hikster hun. Den sinte mannen skjønner ingen ting og ber henne ta det en gang til, men mye rioligere. "Hvilket lik var det du pratet om?", sier hun så stille hun kan. "Jeg vet ikke hva han heter", svarer den sinte mannen og forklarer hele situasjonen til henne. Han sier også at hun ikke under noen omstendigheter må si det til noen andre. Det lover hun.
Men hva skal de gjøre nå, med liket? Skal det bare ligge i Rema 1000 posen til de kommer til neste stasjon, eller skal de finne på noe annet? De er så usikkre på hva og hvordan.
Plutselig stopper toget, og konduktøren gir en beskjed over høytaleren. "Vi får en liten stopp, mens vi venter på et passerende tog", sier han. Da får den sinte mannen en ide. De kan jo åpne vinduet og kaste ut liket når det andre toget passerer, i håp om at de har et vindu åpent. Men, hva skal de gjøre hvis det andre toget har alle vinduer lukket? Da kommer de jo mest sansynlig til å kjøre på liket enda en gang. Anitra og den sinte mannen blir enige om å prøve likevell.
I det fjerne høres det andre toget. Lyden blir bare stekere og sterkere. Plutselig passerer det. Den sinte mannen gjør seg klar, og kaster ut liket. En dame i det passerende toget holder på å få heteslag. Hun åpner vinduet og får et lik midt i fjeset. Hun skal til å sette i et hyl, men blir truffet av en avkuttet rumpeball, som havner mitt i munnen hennes. Damen besvimer og blir liggende i midtgangen. Anitra og den sinte mannen later som ingen ting. Toget kjører forbi og alt er som normalt igjen. I allefall tror de det.
For plutselig høres et hyl. Det er en mann som roper. "Få vekk dette... dette... dette.." Han får ikke frem mer, for han er helt skrekkslagen. Den sinte mannen lurer på hva det er han hyler for, og får øye på en avkappet hånd i mittganden. Hva skal den sinte mannen og Anitra gjøre nå? Hvordan skal dette forklares.
Anitra får en ide. Hun går ut i midtgangen og tar tak i den avkappede armen. "Det er ikke en ekte arm, bare noe jeg skal bruke i en makaber opera jeg spiller i", sier hun for at passasjerene ikke skal fatte misstanke. Men, hvor skal de gjøre av armen.
Den sinte mannen bestemmer seg for å prøve å skylle armen ned i do. Han går bestemt bort til dodøren og åpner den. Men, der inne sitter jo togkonduktøren. Det hadde han helt glemt. Togkonduktøren får øye på den avkappede armen og blir helt hvit av skrekk. Nå, må den sinte mannen handle raskt. Han åpner dovinduet og hiver ut armen.
Nå er alt styret med liket over. Ja, nesten. Det er jo litt av hvert som må forklares til konduktøren. Anitra og den sinte mannen bestemmer seg for å bare forklare det sånn som det er. Konduktøren blir helt gal når han får vite det. Men, han klarer til slutt å innfinne seg i at det har skjedd. Han er veldig redd for hva som skjer når det kommer ut i pressen. Etter en lengre diskusjon bestemmer de seg for å holde dette hemmelig. Ihvertfall til noen i familien hans begynner å bli urolige for hvor det er blitt av han.
Vell fremme ved reisens slutt, tar den sinte mannen og Anitra farvell med hverandre, og går hver til sitt. De er begge enige om at dette har vært en spennende og innholdsrik togtur.
Neste dag sitter den sinte mannen på et hotellrom i byen og skal kose seg med kaffe og dagens aviser. Til sin store forskrekkelse ser han at det står at det ble funnet et lik i en togkupe, av en eldre dame. "Jaha", tenker den sinte mannen, og smiler lurt for seg selv. Han lurer på hva som egentlig skjedde med liket, etter at det ble kastet over på det andre toget, som det sto om i avisen. Lengre bak i avisen står en annen makaber nyhet. "Det spøker på kirkegård. Avkappet arm ble funnet på kirkegården", står det. "Jaha", tenker den sinte mannen. "Så det var der den havnet når jeg kastet den", tenker han og ler litt for seg selv.
Sju uker etterpå er det premiere på Den Norske Opera, med Anitra i hovedrollen. "En opera om et tog med et lik", står det i annmeldelsene som er publisert i landets aviser.
Tenk at en togtur kunne skape så store problemer og utfordringer. De hadde værtfall fått seg en togtur for livet. En togtur ingen vil oppleve maken til, noen gang i vår tids historie.
--EJK--
Men hva skal de gjøre nå, med liket? Skal det bare ligge i Rema 1000 posen til de kommer til neste stasjon, eller skal de finne på noe annet? De er så usikkre på hva og hvordan.
Plutselig stopper toget, og konduktøren gir en beskjed over høytaleren. "Vi får en liten stopp, mens vi venter på et passerende tog", sier han. Da får den sinte mannen en ide. De kan jo åpne vinduet og kaste ut liket når det andre toget passerer, i håp om at de har et vindu åpent. Men, hva skal de gjøre hvis det andre toget har alle vinduer lukket? Da kommer de jo mest sansynlig til å kjøre på liket enda en gang. Anitra og den sinte mannen blir enige om å prøve likevell.
I det fjerne høres det andre toget. Lyden blir bare stekere og sterkere. Plutselig passerer det. Den sinte mannen gjør seg klar, og kaster ut liket. En dame i det passerende toget holder på å få heteslag. Hun åpner vinduet og får et lik midt i fjeset. Hun skal til å sette i et hyl, men blir truffet av en avkuttet rumpeball, som havner mitt i munnen hennes. Damen besvimer og blir liggende i midtgangen. Anitra og den sinte mannen later som ingen ting. Toget kjører forbi og alt er som normalt igjen. I allefall tror de det.
For plutselig høres et hyl. Det er en mann som roper. "Få vekk dette... dette... dette.." Han får ikke frem mer, for han er helt skrekkslagen. Den sinte mannen lurer på hva det er han hyler for, og får øye på en avkappet hånd i mittganden. Hva skal den sinte mannen og Anitra gjøre nå? Hvordan skal dette forklares.
Anitra får en ide. Hun går ut i midtgangen og tar tak i den avkappede armen. "Det er ikke en ekte arm, bare noe jeg skal bruke i en makaber opera jeg spiller i", sier hun for at passasjerene ikke skal fatte misstanke. Men, hvor skal de gjøre av armen.
Den sinte mannen bestemmer seg for å prøve å skylle armen ned i do. Han går bestemt bort til dodøren og åpner den. Men, der inne sitter jo togkonduktøren. Det hadde han helt glemt. Togkonduktøren får øye på den avkappede armen og blir helt hvit av skrekk. Nå, må den sinte mannen handle raskt. Han åpner dovinduet og hiver ut armen.
Nå er alt styret med liket over. Ja, nesten. Det er jo litt av hvert som må forklares til konduktøren. Anitra og den sinte mannen bestemmer seg for å bare forklare det sånn som det er. Konduktøren blir helt gal når han får vite det. Men, han klarer til slutt å innfinne seg i at det har skjedd. Han er veldig redd for hva som skjer når det kommer ut i pressen. Etter en lengre diskusjon bestemmer de seg for å holde dette hemmelig. Ihvertfall til noen i familien hans begynner å bli urolige for hvor det er blitt av han.
Vell fremme ved reisens slutt, tar den sinte mannen og Anitra farvell med hverandre, og går hver til sitt. De er begge enige om at dette har vært en spennende og innholdsrik togtur.
Neste dag sitter den sinte mannen på et hotellrom i byen og skal kose seg med kaffe og dagens aviser. Til sin store forskrekkelse ser han at det står at det ble funnet et lik i en togkupe, av en eldre dame. "Jaha", tenker den sinte mannen, og smiler lurt for seg selv. Han lurer på hva som egentlig skjedde med liket, etter at det ble kastet over på det andre toget, som det sto om i avisen. Lengre bak i avisen står en annen makaber nyhet. "Det spøker på kirkegård. Avkappet arm ble funnet på kirkegården", står det. "Jaha", tenker den sinte mannen. "Så det var der den havnet når jeg kastet den", tenker han og ler litt for seg selv.
Sju uker etterpå er det premiere på Den Norske Opera, med Anitra i hovedrollen. "En opera om et tog med et lik", står det i annmeldelsene som er publisert i landets aviser.
Tenk at en togtur kunne skape så store problemer og utfordringer. De hadde værtfall fått seg en togtur for livet. En togtur ingen vil oppleve maken til, noen gang i vår tids historie.
--EJK--
Kommentarer